(En Anbud365-kommentar) Uten kommunerevisjonene stopper utviklingen av anskaffelseskompetansen. Påstanden holder neppe vann 100%, men at det er mer snev av sannhet i denne enn i de fleste, er hevet over tvil. Publisering av en rekke revisjonsrapporter etter hvert her på Anbud365 vil vise det. Hva revisjonene finner og anbefaler er interessant lesning i lys av regjeringens og Stortingets mål om kompetanseløft. Savnet av kompetanse er betydelig mange steder, mye er ugjort. Mer makt og myndighet til profesjonelle innkjøpere i rollen som kvalitetsikrere av kunngjøringer er spennende tenkning.
Anbud365 vil i tiden fremover publisere utdrag av relativt ferske revisjonsrapporter som gjelder offentlige anskaffelser. I tillegg tar vi med ett og annet som lokal presse omtaler. De første artiklene har vi allerede publisert. Og vi forsøker å innhente hva de forskjellige kommuneledere følger opp med – og hvor raske de er på labben.
Det er mange grunner til vår interesse for rapporter fra ulike kommunerevisjoner. For det første er kanskje revisjonens gjennomgang av anskaffelses-aktivitetene det aller beste grunnlaget for å bli bedre. Retter man opp etter revisjonens anbefalinger, er kommunen og de som der steller med innkjøp, løftet et hakk opp på kompetansestigen. Av det blir det bedre anskaffelser, bedre forvaltning av skattepenger – og et skritt nærmere hva som er regjeringens og Stortingets uttalte mål: Et kompetanseløft på området.
Gir grunnlag for kompetanseløft
Revisjonens anbefalinger må ikke oppfattes som en form for dom – med påfølgende «straff» eller omdømmesvikt. Hadde man ikke hatt kommunerevisjonene, hadde neppe anskaffelseskompetansen utviklet seg særlig. Da hadde man lett kommet til å leve med ressursknapphet, langt fra ledelsens oppmerksomhet, og få incentiver til å bli bedre utover hva den enkelte selv er drevet av. Riksrevisjonens rolle er om lag det samme, internrevisjonene ikke minst.
Vi legger imidlertid ikke skjul på at når dekningen av revisjonsrapporter kommer nå, skyldes det til en viss grad også kravene om å etablere mer tilsyn. Konkurransedirektøren med følge av bl.a. NHO ivrer for det. Næringsminister Iselin Nybø er klokelig nok en smule avventende. Konkurransedirektørens kollega i Sverige har en tilsynsmyndighet, og NHOs søster i nabolandet, Svenskt Näringsliv, vil ha enda mer tilsyn i regi av Konkurrensverket.
Enda mer tilsyn?
Det kan reises tvil – stor tvil! – om det er mer tilsynsmyndighet man trenger. Selv om kompetanse-nivået på anskaffelser er varierende fra landsende til landsende, og mange steder slett ikke å være spesielt stolt av, har den enkelte kommune et tilsynsverktøy. Man kan be om en forvaltningsrevisjon. Alle i kommune-Norge vet det, selv om noen ikke liker at en slik mulighet foreligger av frykt for omdømmetap og evt represalier. Hvorvidt enda en «frykt»-institusjon (revisjon, domstoler, Kofa) vil være et effektivt bidrag til raskere og bedre kompetanseløft, er vi svært usikre på.
Blant de kommunene som nylig har sluppet en revisjonsrapport er Bærum kommune, en av landets aller største kommuner. Den største landkommunen. Blant de forholdene som Bærum kommunerevisjon så på, var bruk av pris, sikre leveranser for kritiske funksjoner og klimakloke anskaffelser. To funn er vesentlige bidrag til anbefalingene:
- Innkjøpene som Anskaffelsesenheten har utformet, vektlegger pris klart lavere enn andre.
- Kunngjøringene utformet av Anskaffelsesenheten i Bærum har miljø som tildelingskriterium klart oftere enn øvrige tjenestesteder. I snitt vektlegger også Anskaffelsesenheten miljø nesten 10 ganger høyere enn de øvrige tjenestestedene.
Mer myndighet til Anskaffelsesenheten
På denne bakgrunn anbefaler revisjonen kommunen om å vurdere tydeligere myndighet og ansvar for utformingen av kunngjøringene til Anskaffelsesenheten.
I klartekst følger innkjøperne i Bærum lov og forskrift bedre, samtidig som de legger, i pakt med de samme reglene, mer vekt på tildelingskriteriet «økonomisk mest fordelaktig». Det er naturlig at de som kjøper i kommunene på best mulig måte følger gjeldende lover og regler. Til det kreves kompetanse, faglighet og tilstrekkelige ressurser – vi snakker om å forvalte et fag. Det er også grunn til å tro at kunngjøringer som er kvalitetsikret av profesjonelle innkjøpere i større grad sikrer effektive anskaffelser, dvs. slik anskaffelseslovgivningens formål er.
Organisere anskaffelsene
Stort sett dreier alle anskaffelser i alle kommuner seg om det samme. Avvik er det, men ellers er det gjerne dimensjonene som varierer. Mange av landets kommuner overlater anskaffelser, spesielt rammeavtaler, til regionale innkjøpssamarbeider. Men noen anskaffelser er fortsatt tilbake i den enkelte kommune. De grunnleggende prinsippene og anskaffelsesloven gjelder også disse. Det er uansett ingen grunn til å overlate innkjøpsansvaret i den enkelte kommune til kollegaer med kompetanse fra teknisk, sosial, skole etc., men med relativt vesentlig mindre kunnskap om hvordan man gjør en god anskaffelse.
I stedet for mer tilsyn, er det nok vesentlig mer relevant når det gjelder å utvikle kompetanse at man tenker mer på å organisere anskaffelsene slik at en kompetent anskaffelsesenhet kvalitetsikrer kunngjøringene, slik revisjonen i Bærum anbefaler. Med den store andelen anskaffelser utgjør på kommunebudsjettene er det en god vei å gå å følge revisjonsanbefalingene omkring.
Bli den første til å kommentere på "Kommunerevisjonene en nøkkel til å utvikle innkjøpskompetanse"