Krav om markedsmessige vilkår hvis en offentlig aktør driver kommers

Virke mener det er viktig med like konkurransevilkår mellom det offentlige som driver næringsvirksomhet og private aktører, heter det i en høringsuttalelse fra organisasjonen. Det bør innføres et generelt prinsipp om at når en offentlig aktør driver kommersiell aktivitet i konkurranse med andre skal dette gjøres på markedsmessige vilkår, det vil si at det stilles et krav om markedsmessig avkastning i virksomheten.

Rapporten «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører» ble overlevert Nærings- og fiskeridepartementet i januar i år. Arbeidsgruppen bak rapporten ble ledet av professor Erling Hjelmeng. Bakgrunnen for utredningen var at ESA i 2015 foreløpig konkluderte med at kommunenes generelle skattefritak og ubegrensede garanti (konkursimmunitet) kan gi økonomiske fordeler, som utgjør ulovlig statsstøtte, når de tilbyr varer eller tjenester på markedet sammenlignet med privateide konkurrenter.

Virke oppsummerer hovedpunktene i sin høringsuttalelse til rapporten slik:

Det bør innføres et eget norsk regelverk. Det vil være en fordel for både private og offentlige virksomheter om man i fremtiden kan forholde seg til et norsk regelverk og en kjent, norsk instans som kan både veilede og behandle klager.
Det er behov for et norsk regelverk som regulerer dette på en oversiktlig måte, ut over at EØS-rettslige forpliktelser skal overholdes. Når markedspåvirkning vurderes, bør også hensynet til lokale markeder ha betydning. I spørsmålet om like vilkår mellom offentlige og private aktører bør derfor ikke spørsmålet om samhandelspåvirkning nødvendigvis være avgjørende.
Virke støtter innføring av et krav om regnskapsmessig skille, og mener dette representerer en nødvendighet for å etterleve støttereglene med hensyn til markedsaktørprinsippet og for å unngå kryss-subsidiering. Dette peker i retning av en løsning der det lages en generell regel om regnskapsmessig skille for all EØS-rettslig økonomisk aktivitet som ikke er særskilt unntatt.
Det er betydelige fordeler med utskilling av økonomisk aktivitet knyttet til etterlevelse av EØS-regelverket, og Virke vil derfor peke på en løsning med utskillingsplikt. Et forbud mot å drive økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet i ett og samme foretak bør ikke være absolutt.
Det bør innføres et generelt prinsipp om at når en offentlig aktør driver kommersiell aktivitet i konkurranse med andre skal dette gjøres på markedsmessige vilkår, det vil si at det stilles et krav om markedsmessig avkastning i virksomheten. Dette er ønskelig av hensyn til konkurransenøytralitet også der EØS-avtalens regler om offentlig støtte ikke kommer til anvendelse på grunn av manglende samhandelspåvirkning. En slik plikt bør gjelde uavhengig av hvordan aktiviteten er organisert, det vil si om den skjer i egne rettssubjekter eller ikke.
Det er behov for mer veiledning, og forslaget om et nasjonalt kompetansesenter bør følges opp. Både kvalitet og kvantitet i veiledningen er viktig. Arbeidsgruppen pekte også på at det er behov for et nasjonalt kompetansesenter for spørsmålene som ble utredet i rapporten, og Virke mener dette bør følges opp.
Det må innføres et norsk tilsyn. Det et viktig at dette tilsynet blir «døren inn» også for tilfeller der ESA er kompetent. Dette innebærer at klager også i slike tilfeller kan rettes til tilsynet, som så eventuelt vil overføre saken til ESA. Formålet er å sikre at mindre private aktører, uten kjennskap til kompliserte støtteregler, slipper å foreta vurderingen av hvor klagen skal rettes i første omgang. Virke viser til at et flertall i arbeidsgruppen pekte på Konkurransetilsynet som tilsynsmyndighet.
Virke er ikke imot at det offentlige kan tilby tjenester i kommersielle markeder. Men det må skje på transparente, etterprøvbare og ikke-diskriminerende vilkår, og vi mener at selv om det lå utenfor arbeidsgruppens mandat å utrede, bør det utredes om det bør være lovbestemte vilkår for når det offentlige kan drive økonomisk aktivitet.