Krever skjerpet kunngjøringsplikt, også under EØS-tersklene

Nærings- og fiskeridepartementet må vurdere å lovfeste sterkere kunngjøringsplikt, også for anskaffelser under EØS-terskel. Kravet kommer fra en leverandørrøst, Diffia, som mener at det å kunngjøre ikke er av all verdens belastning på offentlige ressurser. De vil også ha vurdert en plikt for oppdragsgivere til å offentliggjør årlig oversikt over den totale størrelse på kjøp fra eksterne enheter. Det vil, heter det, bidra til å sikre mot at en offentlig virksomhet ikke overskrider verdien som er kunngjort. Da blir det heller ikke svært arbeidskrevende å gi innsyn i hvor mye som er benyttet på en leverandør eller en avtale.

Programvareselskapet Diffia er en vekstbedrift og en av få leverandører til det offentlige som har uttalt seg om Anskaffelsesutvalgets andre delinnstilling. Leverandørmarkedet har stort sett latt sine respektive interesseorganisasjoner gjøre den jobben.

Diffia skriver at åpenhet om anskaffelser i det offentlige er avgjørende for at loven skal kunne oppfylle sitt formål om å fremme konkurranse og likebehandle markedsaktørene, og:

Merarbeid, men …

– Vår erfaring er at de kontraktstildelingene som ikke kunngjøres, er de vi har mest spørsmål til når vi hører om de gjennom andre kanaler i etterkant. Uten kunngjøringer blir det umulig for andre i leverandørmarkedet, som kanskje arbeider med produktutvikling den offentlige innkjøperen ikke er kjent med, å vurdere om vilkårene for å ikke gjennomføre konkurranse er oppfylt.

De har, heter det, forståelse for at det vil være merarbeid å kunngjøre også anskaffelser under EØS-terskelen, men de mener dette likevel er viktig for departementet å vurdere. For effektiv håndhevelse av lovverket må leverandørmarkedet kunne ettergå hvorvidt det offentliges beregning av kontraktens verdi er i samsvar med regelverket, slår Diffia fast.

Også under EØS-terskel

Det er viktig at også anskaffelser under EØS- terskelen omfattes, fordi loven ellers kan omgås ved å velge alternative beregningsmåter av verdi med visshet om at sannsynligheten for at andre i leverandørmarkedet blir kjent med det, er lav når det ikke kunngjøres.

– Ved flere anledninger har vi selv anbefalt den offentlige innkjøperen å kunngjøre anskaffelser av våre produkter, og bistått dem i dette, slik at vi har erfaring med de praktiske oppgavene involvert, fremgår det av høringssvaret fra Diffia. Vår erfaring med å kunngjøre tilsier for oss at dette i liten grad kan sies å utgjøre en stor belastning på offentlige ressurser, ettersom arbeidsoppgavene involvert i en kunngjøring for oss ikke fremstår som veldig tidkrevende.

Svært arbeidskrevende med innsyn?

Diffias erfaring stammer fra et anskaffelsesområde der tidsubegrensede kontrakter og direktetildelinger historisk har utgjort en stor andel av tildelingene, har de ved flere anledninger med hjemmel i offentlighetsloven forespurt hvor mye som benyttes på disse anskaffelsene, siden verdien av anskaffelsen ikke nødvendigvis er angitt i kunngjøringen. Ved mer enn én anledning har dette endt opp med at de har frafalt innsynskravet fordi tilbakemeldingen fra det offentlige har vært at det er svært arbeidskrevende å gi innsyn i hvor mye som er benyttet på en leverandør eller en avtale.

Programvareselskapet forstår ikke helt hvordan det offentlige kan følge med på at utbetalingene på en kontrakt ikke overskrider den kunngjorte verdien, dersom man ikke har løpende oversikt over dette. – Etter vårt syn, heter det i høringssvaret, vil en plikt for offentlige virksomheter til å tilgjengeliggjøre informasjon om totale kjøp fra alle sine leverandører sikre at dette gjøres fortløpende, og bidra til å sikre mot at en offentlig virksomhet ikke overskrider verdien som er kunngjort ved å medvirke til at dette må beregnes årlig, fremfor at det gjøres først når en leverandør spør om innsyn.