Lovutredning: Ikke anskaffelsesreglene, men staten selv som skaper «tidstyver» for forsvarsinnkjøp

Anskaffelsesregelverket er ikke til hinder for at forsvars- og sikkerhetsanskaffelser kan gjøres raskere. Det er andre “tidstyver” som gjør at forsvars- og sikkerhetsanskaffelser ofte tar lang tid. Slike tidstyver er i hovedsak krav og føringer fra interne statlige instrukser og regelverk. Dette konstaterer arbeidsgruppen under ledelse av Marianne Dragsten som nå har lagt fra forslag til ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Lovforslaget inneholder stort sett en tilpasning til de føringer som ligger til grunn for forslaget til den reviderte, «sivile» anskaffelsesloven som for tiden ligger til behandling i Stortinget.

Det var i april i fjor Forsvarsdepartementet iverksatte en ekstern utredning av et forslag til en ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Nå foreligger et forslag, samt en rapport, fra arbeidsgruppen som Marianne Dragsten har ledet: «Ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i en urolig tid».

Den sikkerhetspolitiske situasjon

Det har vært en helt sentral problemstilling for arbeidsgruppen å vurdere behovet for ytterligere tilpasninger i ny lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser som følge av den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen reiser en rekke utfordringer for oppdragsgivere i forsvars- og sikkerhetssektoren, heter det, det haster å anskaffe forsvarsmateriell.

 – Arbeidsgruppens konklusjon er at anskaffelsesregelverket ikke er til hinder for at forsvars- og sikkerhetsanskaffelser kan gjøres raskere. Arbeidsgruppen har identifisert andre “tidstyver” som etter arbeidsgruppens vurdering gjør at forsvars- og sikkerhetsanskaffelser ofte tar lang tid. Slike tidstyver er i hovedsak krav og føringer fra interne statlige instrukser og regelverk. Det er imidlertid utenfor mandatet at arbeidsgruppen skal foreslå endringer i interne statlige instrukser mv, samt foreslå nye måter å organisere statlige anskaffelsesvirksomhet på.

Trengs veiledning

En gjennomgående problemstilling er bruken av EØS-avtalen artikkel 123. Ettersom den sikkerhetspolitiske situasjonen har vist at Forsvaret må stille strengere krav til forsyningssikkerhet og beredskap, foreligger det et klart behov for veiledning omkring hvilke forsyningssikker- og informasjonssikkerhetskrav som lovlig kan stilles etter anskaffelsesregelverket og hvilke krav som innebærer at det er nødvendig å fravike anskaffelsesreglene etter EØS-avtalen artikkel 123.

Arbeidsgruppen viser for øvrig til at EU-kommisjonen fremmet forslag til revisjon av enkelte deler av gjeldende anskaffelsesdirektiver. Forslaget fra EU-kommisjonen er ikke vedtatt i EU strukturen per nå, da det gjenstår både behandling i Rådet og Parlamentet. Så fremt forslaget blir godkjent vil det bli en etterfølgende prosess med innlemmelse i EØS-avtalen og deretter gjennomføring av aktuelle direktivendringer i norsk rett.

Forslagene

I påvente av behandling i EU og EØS har den norske arbeidsgruppen fokusert på gjeldende rett, bl.a.:

• Arbeidsgruppen foreslår at innslagspunktet for ny forsvars- og sikkerhetsanskaffelseslov er 300 000 kr, slik som forslaget til Anskaffelsesutvalget i ny lov om offentlige anskaffelser.

• Arbeidsgruppen tar også til orde for endringer i lovens formålsbestemmelse, for å bringe den i overensstemmelse med de ulike formål som lovgiver klart har gitt uttrykk for at offentlige anskaffelser skal ivareta.

• Et annet viktig grep for arbeidsgruppen har vært å samle og operasjonalisere reglene om samfunnshensyn. Gruppen foreslår at alle regler om samfunnshensyn samles i et eget kapittel.

• Når det gjelder klima- og miljøhensyn i forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, har arbeidsgruppen gjennom mandatet fått ulike vurderingstemaer, som skal svare på om det er behov for særlig lovregulering av forsvars- og sikkerhetsanskaffelser slik at anskaffelsene kan bidra til en grønn sirkulær økonomi. Arbeidsgruppen har kommet med forslag til tiltak for å realisere denne målsetningen, blant annet å synliggjøre bærekraft i lovens formål, samt krav til klima- og miljø både over og under EØS-terskelverdi.

• For øvrig har arbeidsgruppen som et forenklingsgrep, samlet bestemmelser om sikkerhetsanskaffelser, informasjonssikkerhet og forsyningssikkerhet i ett kapittel. Tilsvarende gjelder bestemmelser om forskning og utvikling.

• Arbeidsgruppen foreslår en ny gjennomføring av direktiv 2009/81/EF og foreslår at de direktivbaserte bestemmelsene i størst mulig grad samles i ny lov del III.

Arbeidsgruppen har lagt opp til en gjennomsiktig gjennomføring. Dette innebærer blant annet at arbeidsgruppen har synliggjort hvilke bestemmelser som er en gjennomføring av EØS-rettslige forpliktelser, herunder også synliggjort hvilket handlingsrom direktivet gir. For de bestemmelser dette gjelder, vil rettsanvender få et klart signal om at både nasjonale og EU-rettslige kilder er nødvendige for å tolke og klargjøre det nærmere innholdet av lovbestemmelsen.