(Roger Bang Eie) Vurderingsgrunnlag ved samfunnsmål er ofte ullent formulert. Slik kravene er formulert i dag, er gjenstand for subjektive vurderinger hos oppdragsgiver, og kan bli brukt strategisk for å velge en ønsket leverandør. Dette forteller John Tonheim, CEO ved Compilo AS til Anbud365 – når vi ber om kommentarer til innspill, oversendt Anskaffelsesutvalget, nedsatt av regjeringen, som skal se på en forenkling av lovverket.
Offentlige anskaffelser oppleves av mange som tungrodd, byråkratisk og tidkrevende. Forhold som går igjen: Frykt for å gjøre feil, misforhold mellom samfunnsmål og effektive innkjøp, mistillit til vurderingskriterier, m.m. Et enklere regelverk må til, regjering har gitt oppdraget til Anskaffelsesutvalget, som har bedt om innspill. Anbud365 har loddet stemningen hos ulike aktører ved anskaffelser. Dagens kandidat: John Tonheim, CEO ved Compilo AS.
Fra oppstart i 2005 og frem til i dag så har Tonheim som leverandør, levert svært mange anbud og deltatt i anbudsprosesser, kontraktsforhandlinger og evalueringer. I disse årene har han registrert hvordan offentlige anbudsprosesser har endret seg, og registret positive og negative konsekvenser ved endringene.
Anbud365: Anskaffelsesutvalget oppfordres til å vurdere tiltak for å begrense oppdragsgivers ressursbruk knyttet til innsynsbegjæringer. Er du enig, at i noen tilfeller, er ressursbruk i denne sammenheng misbruk av offentlige midler?
Tonheim: Lovverket skal sikre effektiv bruk av offentlige midler, og sikre lik og rettferdig behandling av alle tilbydere. Innsynsrett er en viktig kontrollmekanisme for å begrense oppdragsgiver sin mulighet til strategisk poengsetting. Innsynsrett skal sikre at tilbyder får en evaluering av eget produkt/tjeneste og muligheter til forbedring. En begrensning i innsynsrett vil kunne medføre færre tilbydere, som igjen vil gi dårligere produkt/tjenester til høyere priser.
Min oppfatning er at innsynsbegjæring medfører minimalt med arbeid for oppdragsgiver. Hva som skal sladdes kan gjøres oppmerksom i konkurransegrunnlaget og det skal ikke være opp til oppdragsgiver å sladde, dette må leverandør selv ta stilling til.
Anbud365: Nedre terskelverdi for lovens virkeområde er i dag NOK 100 000, en grense som har vært uendret siden 2006. Bør regelverket endres slik at beløpsgrensen f.eks. indeksreguleres?
Tonheim: Beløpsgrensen er i dag for lav og kunne med fordel økes. Det vil gi mer effektiv bruk av offentlige midler og styrke lokalt næringsliv i større grad, som ikke har kapasitet/kompetanse til å delta i anbudsprosesser. Fordel med økt beløpsgrense er at det i dag skal lite til før en når over 100.000, noe som medfører mye arbeid for det offentlige når de må lage utlysning. De små jobbene er ikke de større leverandører så veldig interessert i – og de lokale vil da kunne få oppdrag og styrke sitt eksistensgrunnlag.
Anbud365: Bør krav om samfunnsmål (miljø, klima, menneskerettigheter etc.) begrenses i offentlige anskaffelser, dersom det kan ivaretas på andre områder?
Tonheim: En må gjerne ha slike krav inn som vurderingspunkt, forutsatt av kravene er spesifikke, målbare og etterprøvbare. I den grad slike krav er formulert i dag, så er disse gjenstand for subjektive vurderinger hos oppdragsgiver, og kan bli brukt strategiske for å velge en ønsket leverandør. Krav til samfunnsmål er ofte ullent formulert, ved en tildeling kan oppdragsgiver si at de oppfatter leverandør A bedre enn leverandør B, som blir vanskelig å etterprøve.
Anbud365: Er du positiv til at det offentlige i en anskaffelse ved tildeling av kontrakt – skal kunne ta hensyn til en leverandør basert på lokal nærhet?
Tonheim: Jeg er positiv til at en oppdragsgiver skal kunne vektlegge lokal nærhet av tilbyder. Det vil utvikle lokalt næringsliv og bidra til lokal kompetanseutvikling, bosetting, arbeid m.m. Dette igjen gir det offentlige skatteinntekter, og er effektiv bruk av offentlige midler. Det forutsetter at oppdragsgiver ved utlysning av anbud informerer om vurderingskriteria og det må opplyses hvor mye kriteria teller ved poenggivning. Jeg tenker at det er lønnsomt å benytte seg av lokale og at det henger litt sammen med nedre terskelverdi a kr 100 000. En stor leverandør som er sentralisert kan gjerne være billigere i utgangspunktet, men så kommer kjøring og transport i tillegg og da er det ikke sikkert de er billigst – alle kostnader må tas med i konkurransebeskrivelsen.
Tonheim ønsker å legge til noe om profesjonalitet:
Innkjøp mangler ofte kunnskap om faget som skal benytte løsningene/produktene. Mange sier at brukerne er med i referansegrupper for vurdering av tilbudene, men det er ikke godt nok. Modellene som benyttes for å beregne pris mot kvalitet, går ofte ut over kvaliteten i leveransen. Dårlig kvalitet i leveranse medfører høyere kostnader for kunde – igjen en dårlig bruk av offentlige midler.
Anbud og innkjøp har endret seg over tid.
Før hadde de som drev med innkjøp ofte fagkunnskap og forsto hvilket behov som skulle dekkes, spesifikasjonene var åpnere og mer målbeskrivende, dette ga leverandør mulighet til å bruke sin kompetanse, og sette sammen den beste løsningen. I dag opplever jeg at kravspesifikasjonene er svært detaljerte og ofte lite sammenhengende. Det er ikke uvanlig at oppdragsgiver ber om mer enn det reelle behovet. Dermed så øker prisene og kompleksiteten i tilbudet – dette kan medføre diskvalifisering av en del leverandører.
Før i igangsettelse med anbud så må det en skikkelig behovsanalyse til, utført av folk som har faglig kunnskap. Ikke kjøp mer enn hva som kreves for å løse oppgavene.
Evalueringene av tilbud bør også bli bedre. Vi opplever at vurderingene gjøres mer på basis av dokumentasjon enn presentasjon.
Jeg vil foreslå at enhver anskaffelse vurderes med en livsløpskostnad (i kontraktens lengde), eksterne kostnader (kjøp, vedlikehold, konsulent, opplæring), interne kostnader (arbeidstid, ressursbehov mm), følgekostnader (støttekjøp, støttefunksjoner mm).
Først da vil en kunne gjøre en fullstendig og korrekt vurdering av det økonomiske og samfunnsmessige beste tilbudet.
Bli den første til å kommentere på "Mener krav om samfunnsmål gir risiko for strategisk valg av leverandør"