Mulighetene for en korrekt håndtering av åpenhet ved behandling av anskaffelses-klager i norske domstolene er kommet i søkelyset til EFTAs overvåkingsorgan (ESA). De ber norske myndigheter redegjøre for praksisen, som de mener kan være i strid med kravene i håndhevelsesreglene. Og de spør om Kofas rolle. Norske myndigheter har slått fast at det er domstolene som ifølge håndhevelsesreglene er klageorgan – Kofa er en «light versjon». Og da spør overvåkingsorganet om Kofa også følger den norske tvisteloven.
Regjeringen har fått frist til 30.november å redegjøre for de forholdene overvåkingsorganet peker på. Samtidig skal spørsmålene opp i et av de såkalte «pakkemøtene» mellom ESA og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) i disse dager.
Saken er kommet opp som en følge av en klage fra oktober i fjor som gjelder norsk praktisering av konfidensielle dokumenter i forbindelse med klager knyttet til offentlige anskaffelser. I brevet til NFD heter det at en effektiv håndheving tilsier et visst nivå av åpenhet fra oppdragsgivers side. På den annen side skal tilbydere garanteres visse rettigheter når det gjelder konfidensialitet.
Kofas rolle
Overvåkingsorganet føler seg ikke sikker på om den prosedyren som er valgt i Norge når det gjelder klager på anskaffelses-avgjørelser – hensett til håndtering av konfidensiell informasjon – er i pakt med direktiv-kravene til en effektiv prosedyre.
Blant annet ønsker man avklart Kofas rolle. Det er, heter det, domstolene, som er klageorgan etter håndhevingsreglene i EØS-avtalen (EU-direktivene), slik NFD tidligere har klargjort i brev til ESA. At Kofa finnes, endrer ikke det. Men overvåkingsorganet vil gjerne høre om Kofa er bundet av eller på annen måte følger den norske tvisteloven.
Begrenset mulighet
Ifølge overvåkingsorganet virker det som om mulighetene norske domstoler har til å ha til disposisjon nødvendig konfidensiell informasjon er begrenset. Det skyldes, slik ESA ser det, manglende mulighet til å balansere konfidensialitet med kravene til effektiv juridisk beskyttelse, retten til forsvar og retten til en rettferdig rettergang. Spesielt, heter det i brevet, ser det ut til at en norsk domstol kan være ute av stand til å holde tilbake visse opplysninger fra partene for å ivareta konfidensialitet, samtidig som den selv gjør seg kjent med slik informasjon og tar den i betraktning.
Kravene til en effektiv klagehåndtering skal ikke bare skje utfra det perspektiv de respektive partene i en klagesak står for, men også sett fra hva som er målet med anskaffelsesdirektivene. Her viser overvåkingsorganet til avgjørelser i EU-domstolen i dommene Varec (Case C-450/06) og Klaipedos (Case C-927/19).
Flere hensyn
En effektiv klagebehandling omfatter derfor ikke bare at klageren skal ha tilgang til egnet informasjon for å være sikret en effektiv håndtering. Og at den som er klaget inn, skal bli i stand til på en god måte å forsvare sine beslutninger. I tillegg skal klagedomstolen kunne garantere at den sørger for at effektivitetskravet i konfidensialitetsreglene i direktivet, også beskytter interessen til andre leverandører.
Bli den første til å kommentere på "Norsk åpenhetspraksis ved anskaffelses-klager i søkelyset – og hva med Kofa?"