Frida Strand Kristoffersen og Marte Stamland dro av gårde med Anskaffelsesakademiets pris for 2021 for beste masteroppgave innenfor offentlige anskaffelser. Prisen fikk de for sin oppgave ved NTNU for halvannet år siden, og de ble dermed de glade vinnere av NOK 25000. Deres oppgave: En tidlig oppstrømsleverandørs potensiale, gjennom påvirkning av sitt innovasjonsøkosystem, til å øke graden av grønne offentlige anskaffelser med formål å lykkes med sin grønne forretningsprosess-innovasjon.
Kåring av beste masteroppgave foregikk på Anskaffelsesakademiets årlige FoU-dag, som i år var et hybrid arrangement, dels fysisk, dels digitalt.
Prisen ble tildelt av avdelingsdirektør Barbro Bottheim – til daglig fagdirektør i Statens innkjøpssenter i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Fem universiteter og høyskoler hadde innlevert i alt sju oppgaver til juryering, og tre av dem ble prisbelønnet. Ved siden av oppgaven til Frida og Marte, ble også Tonje Platou, Universitetet i Oslo, belønnet med pris – NOK 15000. Hennes oppgave handlet om den rettslige rekkevidden av miljøkravet i LOA §5.
Ytterligere en oppgave fra Universitetet i Oslo ble prisbelønnet – Ellen C. Xylander Skaugs om krav til angivelse av mengde ved kunngjøring av rammeavtaler etter regelverket for offentlige anskaffelser. NOK 10 000 kan hun glede seg over.
Det er tre hovedkriterier for valg av masteroppgave – den skal utfordre status i offentlige anskaffelser, den skal bidra til endringer i offentlige anskaffelser og den skal ha samfunnsmessig effekt. Den oppgaven som juryen mener best lever opp til disse kriteriene, får prisen. Det er andre gang prisen blir delt ut.
Kommuner og kontraktsoppfølging
Masterstudent Mikael Worren ved Høgskolen i Molde fikk ingen pris denne gangen, men han har kastet sine øyne på et prosjekt som dreier seg om kontraktsoppfølging. Han er helt i begynnelsen av prosjektet, men gav til bete noen rent foreløpige resultater på Anskaffelsesakademiets FoU-dag. Det vare foretatt dybdeintervjuer med en stor, to mellomstore og en liten kommune. I de mindre kommunene har det samme teamet som tok seg av hele anskaffelsesprosessen og i tillegg oppfølgingen av de ulike kontraktene. Her var forankringen i ledelsen liten. Eget kontrollsystem var heller ikke etablert, og ressursene strakk heller ikke til å få etablert et slikt.
I den store kommunen var det annerledes. Her var forankringen i orden, og man kunne oppleve press fra så vel administrativt som politisk ledelse om å følge opp kontraktene. Eget kontrollsystem var etablert, basert på risiko-evaluering. Det var gjerne flere team inne i bildet, gjennom at man hadde ulike roller i en anskaffelse- og kontraktsoppfølgingsprosess.
Flere kommuner
Kanskje er det ikke uten videre størrelsen på kommunene som gjør forskjell, konstaterte Worren, kanskje kunne det også ha noe med rammeverket å gjøre, og om hvor mye ressurser ledelsen satte på det å følge opp kontraktene. Neste steg i prosjektet er bl.a. å kople inn flere kommuner, slik at materialet blir bredere.
Innovasjon og kollektivtransport
Et annet forskingsprosjekt ved Høgskolen i Molde dreier seg om innovasjon ved kjøp av kollektivtrafikk. Hvordan arbeider trafikkmyndighetene med innovative anskaffelser er ett av spørsmålene i forskningsprosjektet til professor Lisa Hansson. Det er svenske forhold som undersøkes, basert på dokumentstudier – og intervjuer med trafikkmyndigheter i Stockholm-, Göteborg- og Skåneområdet. Utgangspunktet er et bestillerperspektiv.
Innkjøpsfaglig skjønn
I en drøfting av domstolskontroll av det innkjøpsfaglige skjønnet kom stipendiat Hallgrim Fagervold ved Universitetet i Bergen med interessant statistikk. Innkjøpsfaglig skjønn har vært tema i 73 avgjørelser i Høyesterett og lagmannsrettene. I begynnelsen – etter at EØS-avtalen kom – dominerte «skjønns-saker» som gjaldt tildelingskriterier. I dag er det så å si bare kvalifikasjonskrav det dreier seg om.
Bli den første til å kommentere på "NTNU-studenter fikk Anskaffelsesakademiets pris for beste masteroppgave 2021"