Den nye anskaffelsesloven med tilhørende forskrifter planlegges å tre i kraft 1. januar 2017. Det fremgår av en pressemelding fra Nærings– og fiskeridepartementet. Den nasjonale terskelverdien øker fra 500 000 kroner til 1,1 millioner kroner. Det betyr at innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler.
Nærings- og fiskeridepartementet har vedtatt tre nye forskrifter om offentlige anskaffelser.
Nasjonal terskelverdi heves
Den nasjonale terskelverdien øker fra 500 000 kroner til 1,1 millioner kroner. Det betyr at innkjøp under 1,1 millioner kroner ikke lenger må kunngjøres og følge detaljerte regler. Det betyr en betydelig forenkling for flere tusen anskaffelser hvert eneste år.
Innkjøp under terskelverdien må likevel fortsatt følge grunnleggende krav til konkurranse og likebehandling, og det offentlige må kunne dokumentere hvordan konkurransen er gjennomført.
Lov å snakke sammen
For innkjøpene som fremdeles må kunngjøres nasjonalt, innføres en ny og enklere prosedyre. Forhandlingsforbudet fjernes. Nye regler åpner for at leverandører og oppdragsgivere kan gå i dialog når det er behov for det for å få en god anskaffelse.
Det innføres enklere og mer fleksible regler for helse- og sosialtjenester. Kun anskaffelser over 6,3 millioner kroner må kunngjøres. Adgangen til å vektlegge særtrekkene ved helse- og sosialtjenester tydeliggjøres. Helt sentralt står hensynet til brukerens behov.
Ideelle organisasjoner
Regjeringen ønsker å utnytte de mulighetene EØS-regelverket gir for å legge til rette for at ideelle organisasjoner skal forbli viktige leverandører av helse- og sosialtjenester. – De nye reglene gjør det mulig å legge vekt på kvaliteter ved tilbudet som de ideelle tradisjonelt har vært gode på, sier Mæland. Departementet er i tillegg i gang med å innhente en juridisk utredning som skal vurdere om dette handlingsrommet er større enn hittil antatt. Dette kan på sikt føre til nye regelendringer.
Plikt om lærlinger
I tillegg til de tre nye forskriftene om offentlige anskaffelser, har Kunnskapsdepartementet utarbeidet en ny forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærling. Denne forskriften ble sendt på høring denne uken.
Departementet tar sikte på at nytt anskaffelsesregelverk i form av ny lov om offentlige anskaffelser og de fire nye forskriftene skal tre i kraft samlet. Planlagt dato for ikrafttredelse er 1. januar 2017. Dette forutsetter at de nye direktivene er tatt inn i EØS-avtalen til den tid.
Dette er et bra tiltak som vi ønsker velkommen.
Terskelverdien heves til 1,1 mill. De aller fleste kommuner, fylkeskommuner og offentlige etater gjør innkjøp av energi/strøm. De aller fleste kjøper kraften på den nordiske kraftbørsen som er en godkjent råvarebørs. Hvis en kommune kjøper tjenester til å håndtere dette kjøpet på råvarebørsen fra en tjenesteleverandør. (forutsetter at kommunen/Fylkeskommunen er egen aktør direkte mot børsen) Er det da tjenesten for å håndtere kjøpet som ikke skal overstige 1,1 Mill eller er spottprisen på børsen også inkludert?
Fra Nærings- og fiskeridepartementet har vi fått følgende svar til Roar Lyngstad: Kjøp av varer fra råvarebørs under EØS-terskelverdi er unntatt fra reglene i forskriftens del II, jf. någjeldende forskrift 2-1 bokstav f (og den nye forskriftens § 5-2 (1) bokstav f)). For kjøp over EØS-terskelverdi skal det etter någjeldende regelverk gjennomføres som konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring, jf. § 14-4 bokstav g). Etter den nye forskriften kan oppdragsgiver gjennomføre anskaffelse av varer fra varebørs over EØS-terskelverdi som en anskaffelse uten konkurranse, jf. § 13-4 bokstav e). Bestemmelsene er begrunnet i at etablerte markedsplasser sikrer at prisen på varene tilsvarer det markedet til enhver tid er interessert i å selge og betale for ytelsen. Derfor vil det være unødvendig å gjennomføre en konkurranse etter anskaffelsesregelverket. Kjøp av strøm via varebørs vil således falle inn under disse unntakene.
Anskaffelse av meglertjenester for å foreta kjøp på slike markedsplasser omfattes derimot ikke av unntakene. En slik anskaffelse skal derfor følge de alminnelige prosedyrene i henholdsvis forskriftens del II og III.
Dersom anskaffelsen er å anse som en blandet kontrakt, altså at kjøp av strøm og meglertjenester anses som én anskaffelse, skal den samlede anslåtte kontraktsverdien av den blandede kontrakten legges til grunn ved beregning av kontraktens verdi for å avgjøre hvilken del av forskriften som gjelder. Dette følger av §2-3 (1) i gjeldende regelverk og § 6-1 (3) i den nye forskriften. I så tilfellet skal kontrakten inngås etter reglene som gjelder for ytelsen som utgjør kontraktens hovedelement, jf. EU-domstolens praksis og den nye forskriftens § 6-1 (1).
For mer om disse spørsmålene se departementets veileder til offentlige anskaffelser punkt 7.3.2 og 7.4.4 om kjøp fra varebørs, og punkt 4.4 om blandede kontrakter: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fad/vedlegg/konkurransepolitikk/anskaffelsesveilderer_2013.pdf.
Registrerer at BNL ikke er av den samme oppfatning. Håper at dette er en positiv endring. Mulig dette vil slå ut litt forskjellig avhengig av hvilken kompetanse innkjøper besitter…