Nye anskaffelsesregler for klima og miljø skal tre i kraft 1. januar 2024. Det melder Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Hovedregelen blir vekting minimum 30%, men alternativt kan det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjon. Da må det imidlertid, være klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Oppdragsgivere skal kunne bruke sitt innkjøpsfaglige skjønn og søke løsninger som gir størst mulig miljøgevinst, heter det. Regelendringene minner mest om alternativ 3 i høringen NFD sendte ut i fjor.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) vil utarbeide veiledning og eksempler, som vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å benytte bestemmelsen.
Innholdet i endringsforskriften:
• De skjerpede klima- og miljøkravene har til formål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.
• Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn skal vektes med minimum 30%. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Dette må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).
• Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Unntak må begrunnes i anskaffelsesdokumentene (følg eller forklar-prinsippet).
• Regelendringene trer i kraft 1. januar 2024.
Endringsforskriftfen finner du her.
Alternativ 3 størst oppslutning
Nærings- og fiskeridepartementet sendte tre ulike forslag til nye bestemmelser om skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser på høring 8. desember 2022. Vedtatte endringer baserer seg særlig på forslag 3 i høringen, som hadde størst oppslutning blant høringsinstansene. I de vedtatte forskriftsendringene er imidlertid klima- og miljøeffekten avgjørende for oppdragsgivers valg av virkemiddel. I tillegg innføres det en begrunnelsesplikt, som vil gi mulighet til å følge opp bruken av bestemmelsen fremover.
– Norge skal mer enn halvere utslippene innen 2030. For å få til det må vi spille på lag med næringslivet og ta i bruk alle gode virkemidler. Bedriftene jeg møter rundt omkring i landet ønsker å konkurrere på strengere klima- og miljøkrav. Det har regjeringen lyttet til. Målet er at hver skattekrone som brukes på offentlige innkjøp skal bidra til det grønne skiftet, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Riksrevisjonsundersøkelse
En undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022 viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger.
Offentlig sektor utgjør et stort og viktig marked for næringslivet. Det offentliges evne til å stille strengere klima- og miljøkrav i sine anskaffelser kan derfor ha stor påvirkning på tilgjengeligheten for grønne løsninger i markedet og bidra til at Norge oppnår klima- og miljømålene.
Lovutvalget – november 2023
Regjeringen har også oppnevnt et lovutvalg, som har fått i oppgave å fremme forslag til hvordan miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økt innovasjon i offentlige anskaffelser i praksis kan bidra til grønn omstilling.
Lovutvalget skal se på regelverket mer helhetlig, og blant annet vurdere om det offentlige skal ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder og om miljøkrav skal stilles i alle trinn i anskaffelsesprosessen. Lovutvalgets første rapport skal legges frem i november 2023.
Dette er positive nyheter, imidlertid er det viktig at man forholder seg til konkrete klimatall på anskaffelsene, ikke “sertifiseringsordninger” som har fokus på rutiner og generelle krav. Poenggivning må forholde seg til bl.a. co2-tall på de enkelte fysiske gjenstander og tjenester på oppgitt teveranseadresse i tilbudsforespørsel, dvs inklusive logistikk-co2 fra produksjon /gjenbrukslager til stede en gjenstand skal benyttes. Tidsbegensede overgangsperiode bør gis med gradvis synkende betydning av slike sertifiseringer, f.eks 2 år.
Dette betyr vel i kompliserte innkjøp begrunnede klima- og miljøkrav i grunnlaget, og konkurranse i forhold til disse.
I Asker lager vi for tiden ny vei- og gatenormal. I denne kan vi teoretisk regelsette så mye miljøhensyn i selve normalen, at disse innkjøpsreglene blir litt overflødige. (Hensynstas normalene hensynstas miljøet.) Motsatt kan vi lage så konservative normaler at det for enhver variabel er lett å beskrive en 30 % klima- og miljøforbedring. (Og implisitt er masse å konkurrere om.)
Disse generelle normalene er egentlig en viktigere arena å premissgi godt i miljøets tjeneste enn innkjøpsreglene er, gitt at de omfatter alle- ikke bare offentlig sektor.
Har noen vurdert slike høna- og egget-problemstillinger? Det eneste rette er gjerne å bake inn mest mulig miljøhensyn og smartness i selve normalene, så får offentlige konkurranser ute i det offentlige rom om nødvendig kun handle om entreprenørlogistikk?