Den omstridte Kofa-avgjørelsen om million-gebyr for politiets tolketjeneste-kjøp for drøyt to og et halvt år siden begjæres nå gjenopptatt. Gebyr-vedtaket er ulovlig, og dermed ugyldig, heter det i begjæringen. Og saken har også en prinsipiell side langt ut over tolketjenestene. Det handler om det offentliges handlingsrom for å legge til rette for reell likebehandling, også av små- og mellomstore leverandører, slik at også det offentlige kan høste fordelene av hva markedet faktisk tilbyr.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) ila i slutten av november 2022 (sak 2020/405) Oslo Politidistrikt overtredelsesgebyr på drøyt 1,7 mill. Grunnen var kjøp av tolketjenester for godt over 30,4 mill, hvorav over 26,8 mill kjøpt gjennom tolkeportalen, dvs. direkte fra tolkene. Det er CMS Kluge Advokatfirma som representerer Norsk tolkeforening i denne begjæringen.
I en kommentar sier direktør Anneline Vingsgård i Klagenemndsekretariatet der KOFA inngår, at de en sjelden gang mottar krav om omgjøring av gebyrvedtak. – KOFA behandler slike krav når de kommer inn så raskt man kan etter at de er kommet inn. Når det gjelder den konkrete anmodningen om omgjøring, er den under behandling og vi kan derfor ikke uttale oss om den, slår hun fast overfor Anbud365.
Opptrer som formidler
Yrkesaktive tolker med ulik bakgrunn og språkkompetanse har tradisjonelt tilbudt sine tjenester direkte til en rekke ulike kunder, blant disse offentlige oppdragsgivere. Som følge av nevnte Kofa- avgjørelse skriver advokatfirmaet at det imidlertid har festnet seg en oppfatning om at kjøp fra enkeltstående tolker står i samme stilling som kjøp gjennom et tolkebyrå.
– Konsekvensen av dette er at flere oppdragsgivere ikke lengre kjøper direkte fra tolkene, og at tolkene, for å få tilgang til disse oppdragene, i stedet må tilby sine tjenester gjennom tolkebyråer. Oppgaven som oppdragsgivere før gjorde, å finne riktig tolk til oppdraget, blir nå i stedet gjort av et tolkebyrå, som opptrer som en formidler av disse oppdragene. Tolkebyrået tar seg naturlig nok tar betalt for dette, enten ved at det offentlige betaler mer, eller gjennom en andel av tolkens vederlag, heter det i begjæringen.
Uønsket utvikling
For medlemmene i Norsk tolkeforening er dette av flere grunner en uønsket utvikling. Slik Norsk tolkeforening ser det, er Kofas konklusjon i den aktuelle saken ikke riktig. Norsk Tolkeforening mener at kjøp direkte fra tolker ikke skal ses i sammenheng ved beregningen av anskaffelsens verdi.
– I pilotsaken om politiets kjøp av tolketjenester – LB-2021-36870 – var det sentrale tvistepunktet mellom partene nettopp betydningen av at tolketjenestene var kjøpt av et formidlingsselskap, og lagmannsretten mer enn antyder at konklusjonen ville blitt annerledes dersom kjøpene var foretatt direkte fra tolkene, fremgår det av begjæringen.
Underspilt og tilsynelatende oversett
I Kofas vedtak er denne klare forutsetningen i lagmannsrettsdommen underspilt, og tilsynelatende oversett, påpeker advokatfirmaet. Kofas vedtak etterlater et inntrykk av at lagmannsrettsdommen holdt spørsmålet helt åpent, noe advokatfirmaet hevder ikke er tilfellet: Kofas tilnærming, som i realiteten legger avgjørende vekt på en sammenligning basert på innholdet i tjenesten, og som samtidig anlegger et overordnet perspektiv på hva innholdet i tjenesten er verken forenlig med Kofas egen praksis, eller andre kilder. Hvordan oppdragsgiver konkret har gått frem for å dekke behovet/behovene, er nemlig også viktig, heter det.
Med Kofas tilnærming, fremholder advokatfirmaet, overser nemnda betydningen av at dersom man kjøper tolketjenester fra et tolkebyrå, innebærer det at alle kjøpene gjøres i det samme markedet – tolkebyrået leverer nettopp tolketjenester på forskjellige språk. Det er ikke tilfellet ved kjøp direkte fra tolkene: Ved kjøp direkte fra tolkene vil hvem som kan levere være forskjellig fra gang til gang, og man kjøper altså i en rekke ulike markeder. Som dommen fra lagmannsretten tydelig gir uttrykk for, må man skille mellom disse situasjonene, kan man lese i begjæringen.
Ikke begrenset til tolketjenester
Det fremgår også at både Norsk tolkeforening, og også offentlige oppdragsgivere, er klar på at den uhjemlede begrensningen i det offentliges frihet til å organisere tolkekjøpene har betydelige negative konsekvenser for kvaliteten på tolketjenestene. Den prinsipielle siden av saken er heller ikke begrenset til tolketjenester, men handler om det offentliges handlingsrom for å legge til rette for reell likebehandling, også av små- og mellomstore leverandører, slik at også det offentlige kan høste fordelene av hva markedet faktisk tilbyr.
Ettersom kjøp direkte fra tolker ikke skal ses i sammenheng ved beregningen, er i hvert fall den delen av avgjørelsen hvor Oslo politidistrikt ilegges gebyr for kjøp av tolketjenester gjennom tolkeportalen, som alle gjelder kjøp direkte fra tolk, uriktig, heter det. Disse kjøpene skulle ikke vært sett samlet, og kjøpene representerer derfor ingen ulovlig direkte anskaffelse. Vedtaket er derfor ugyldig, og i en slik situasjon kan vedtaket omgjøres. Slik forholdene i denne saken ligger an har Kofa ikke bare adgang, men plikt til å omgjøre vedtaket.
Bli den første til å kommentere på "Omstridt Kofa-gebyrsak om tolketjeneste-kjøp begjæres gjenopptatt"