Av partner Line Voldstad og senioradvokat Morten Gullhagen-Revling, begge advokatfirmaet DLA Piper Norway AS
Ved revisjon av anskaffelsesregelverket etterlyses det stadig ønske om forenkling, og noen tiltak er mer vellykket enn andre. Stortinget har nå vedtatt å oppheve anskaffelsesloven § 4 som angir at: «Oppdragsgiveren skal opptre i samsvar med grunnleggende prinsipper om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet og forholdsmessighet.»
I forarbeidene til bestemmelsen uttales det at:
«Dette er prinsipper som uansett gjelder i henhold til EØS-avtalens alminnelige regler, forvaltningsrettens prinsipp om forsvarlig saksbehandling og alminnelige anbudsrettslige prinsipper, men som departementet ser det som hensiktsmessig å samle i en felles bestemmelse i loven«(Prop. 51 L (2015-2016) – under merknader til § 4)
I praksis har anskaffelsesloven § 4 hatt stor betydning ved anvendelsen av anskaffelsesregelverket, slik også forarbeidene til bestemmelsen forutsatte:
«For det første danner prinsippene selvstendig grunnlag for plikter og rettigheter for oppdragsgivere og leverandører. Domstolene og KOFA har i en rekke saker utledet konkrete plikter og rettigheter fra de grunnleggende kravene i anskaffelsesloven § 5. Oppdragsgiverne må således påse ikke bare at de overholder de detaljerte prosedyrereglene ved gjennomføringen av sine anskaffelser, men også at de opptrer i samsvar med ulovfestede plikter som domstolene og KOFA har forankret i de grunnleggende prinsippene. Manglende overholdelse av de grunnleggende prinsippene vil representere et brudd på regelverket på lik linje med manglende overholdelse av konkrete prosedyreregler i forskriftene.
For det andre fungerer prinsippene som momenter ved tolkningen av enkeltbestemmelser i anskaffelsesregelverket. Ved tvil om hvordan en bestemmelse skal forstås, vil den løsning som støttes av de grunnleggende prinsippene, som utgangspunkt måtte legges til grunn» (Prop. 51 L (2015-2016) – under merknader til § 4)
Anskaffelsesloven § 4 er altså vedtatt opphevet. Bekymringen har vært en såkalt «nedfallsproblematikk» ved at man er redd for at bestemmelser i anskaffelsesdirektivene (altså over EØS terskelverdi) smitter over på anskaffelser under terskelverdi. Vi kan ikke se at dette har skapt nevneverdige utfordringer i praksis hittil.
Begrunnelsen for opphevelsen ligger imidlertid i det fremtidige: at det kan ventes at anskaffelser under terskelverdi vil forenkles ytterligere i forhold til i dag og eksempelvis at et EØS-rettslig likebehandlingsprinsipp kan sette skranker for adgangen til å anskaffe direkte fra en leverandør. Forarbeidene (Prop. 147 L (2024-2025) punkt 13.3.) forutsetter imidlertid at alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper (naturlig nok) skal fortsette å gjelde og at en anskaffelse skal skje på markedsmessige vilkår. Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper omfatter kravet til ulovfestet saksbehandling, myndighetsmisbrukslærens forbud mot usaklig forskjellsbehandling og forskjellsbehandling, men også likebehandling (likt skal behandles likt og ulikt behandles ulikt).
Det er for så vidt for noen av oss en (delvis) interessant akademisk øvelse å se på et eventuelt skille mellom et EØS-rettslig likebehandlingsprinsipp og det alminnelige forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsippet, på samme måte som en distinksjon mellom et EØS-rettslig forutberegnelighetskrav og et rent nasjonalt krav om forbud mot vilkårlighet (som vil være et resultat når noe gjøres som ikke er forutberegnelighet). Likevel er det liten tvil om at de grunnleggende prinsippene slik de var nedfelt i anskaffelsesloven § 4 har hatt (og bør ha) stor betydning i den praktiske anvendelsen av anskaffelsesregelverket, herunder også i anskaffelser under EØS-terskelverdi. De grunnleggende prinsippene bidrar til retning og rettferdiggjøring av beslutninger som må fattes underveis i en anskaffelsesprosess – i et tidvis komplekst bilde. Særlig vil dette gjelde for et regelverk som anskaffelsesregelverket som i stor utstrekning skal være praktisk og tilgjengelig, også for ikke-jurister. Om det er forenkling en ønsker, ville det kanskje vært mer nærliggende å se på behovet for detaljerte regler under terskelverdi, eller om de grunnleggende prinsippene ville være tilstrekkelig.
Stortingets opphevelse av anskaffelsesloven § 4 virker på dette bakteppet feil – ikke minst når det gir et inntrykk av at det ikke lenger gjelder noen overordnede føringer. Det er i det hele tatt en lite hensiktsmessig lovgivningsteknikk at forarbeidene må leses for at reglenes innhold skal forstås, her at alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper fortsatt skal gjelde og at markedsmessige vilkår skal søkes. I den praktiske anvendelsen av anskaffelsesregelverket bør det heller tilstrebes eventuelt likt/likere innhold mellom EØS-rettslige anskaffelsesprinsipper og forvaltningsrettslige prinsipper, i den utstrekning en skulle mene at det faktisk er noe forskjeller av betydning. Om en opphevelse av § 4 – om/når lovendringen trer i kraft – vil oppleves som en forenkling i praksis, gjenstår å se.
Bli den første til å kommentere på "Opphevelse av anskaffelsesloven § 4 – over-akademisering av et ikke-problem og lite egnet?"