Det er et spørsmål om det offentlige skal kreve at private aktører er miljøsertifiserte selv om den aktuelle miljøsertifiseringen ikke er lovpålagt, skriver professorene Malin Arve og Mads Greaker i en artikkel. De er skeptiske da det er vanskelig å måle effekten på miljø av at en offentlig anskaffer innskrenker seg til å vurdere kun kandidater som har en ikke-lovpålagt miljøsertifisering. Og enhver innskrenkning av antall mulige leverandører vil begrense konkurransen og kunne gi høyere priser.
Artikkelen de to har forfattet, fant vi i Public Procurement Pathways, som er første bind i en ny forskningsbasert skriftserie om offentlige anskaffelser i regi av Anskaffelsesakademiet. Temaet er markedseffekt av miljøkrav i offentlige anskaffelse. Både Arve og Greaker var medlem av Anskaffelsesutvalget, som leverte to innstillinger til det forslaget til ny lov om offentlige anskaffelser som p.t. ligger til behandling i Stortinget.
Krav til ytelsen
Forfatterne presenterer en samfunnsøkonomisk analyse av grønne offentlige anskaffelser. De undersøker hvilken effekt grønne offentlige anskaffelser kan ha på økonomisk effektivitet.
Forfatterne diskuterer om kravene til selve ytelsen bør være absolutte eller fleksible. I noen tilfeller finnes det konkurransedyktige grønne alternativer med mange mulige leverandører. Et eksempel er elektriske personbiler, og de peker på at det er et godt utvalg elektriske varebiler. Her bør det offentlige kunne stille et absolutt krav om null utslipp uten at det reduserer konkurransen for den offentlige kontrakten.
Urimelig kostbare alternativer
I andre tilfeller er tilbudet av utslippsfrie alternativer mer begrenset, slik at absolutte krav og høye tilpasningskostnader reduserer konkurransen uforholdsmessig mye. Utslippsfrie alternativer kan også innebære vesentlig høyere kostnader, i hvert fall på kort sikt, mens læringseffekter gjør at de høye kostnadene kan reduseres over tid dersom noen velger å investere i de utslippsfrie alternativene.
Man kan stille krav som sikrer konkurranse mellom flere leverandører selv om det bare finnes en leverandør av den utslippsfrie varianten. I bygge- og anleggsprosjekter står leverandøren i valget mellom å bruke elektriske eller dieseldrevne anleggsmaskiner. Istedenfor å kreve elektriske anleggsmaskiner, kan innkjøper heller spesifisere at elektriske anleggsmaskiner vil bli valgt dersom kostnadene ved utslippsreduksjonene er under et visst nivå (regnet i kroner per tonn reduserte utslipp). Utslippskutt fra anleggsmaskiner er viktige for å nå norske klimamål, men siden det finnes mange måter å kutte utslippene på, er det uheldig for Norge hvis urimelige kostbare alternativer velges i stor utstrekning, skriver artikkelforfatterne.
Bare et tillegg
Offentlige anskaffelser er bare et tillegg til miljøpolitikken. Det er dessuten frivillig for bedrifter å delta i offentlige anbudskonkurranser, hvilket gjør offentlige anskaffelser til et indirekte virkemiddel. Arve og Greaker mener derfor at offentlige innkjøpere må ta en aktiv stilling til hvilket miljøproblem de mener denne anskaffelsen skal bidra til å løse. Samtidig må miljøkravene som stilles koordineres, slik at markedet får forutsigbarhet i hva som forventes av tilpasninger og hva som etterspørres av miljøforbedringer.
Bli den første til å kommentere på "Professor-skepsis til bruk av ikke-lovpålagt miljøsertifisering i anskaffelser"