Anskaffelsesregelverket gir ikke alltid forutsetninger for å utnytte konkurransemekanismens potensial til lavere priser og høyere kvalitet. Det fastslår nordiske samfunnsøkonomer i en fersk rapport. Der retter de også kritikk mot regelverket: En formålstjenlig anskaffelseslovgivning burde ha som mål å sikre innbyggernes og skattebetalernes interesser gjennom å tillate offentlig sektor å gjøre en god handel. Slik er det ikke i dag.
Anbud365 har tidligere omtalt hovedtrekkene i konjunkturrapporten «Offentlig upphandling – i gränslandet mellan ekonomi och juridik» fra SNS (Studieförbundet Näringsliv och Samhälle). SNS er en uavhengig ideell forening er en arena for kunnskapsbasert dialog om viktige samfunnsspørsmål. Blant forfatterne i konjunkturrapporten er Malin Arve, dosent i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
Samordning og gevinster
I en av vurderingene i rapporten heter det at det ikke er gitt at det er best om det som ligger utenfor kjernekompetansen i virksomheten, legges ut på anbud. Et prinsipp her er at når transaksjonskostnadene som følger med å kjøpe en vare eller tjeneste er altfor høye og når samordningsgevinstene som man kan vente å vinne i markedet ikke er imponerende, er det tross alt bedre å utføre slik produksjon av virksomheten selv.
Der ressursene ikke er store er det mange små og mellomstore kommuner som finner ut at de vil kjøpe felles, samordnet. Gevinstene ved å opptre som en og muligvis sterk kjøper har imidlertid en kostnad: De som samarbeider om det felles kjøpet, må komme til enighet om kravspesifikasjon og om alt annet som skal inn i et anbudsdokument. Og når samordningen blir av langvarig karakter, kan en mulig konsekvens bli at bare et fåtall foretak har kapasitet til å levere, samt at markedets struktur på sikt kan påvirkes negativt på den måten at antallet foretak – og dermed antall tilbydere i fremtidige anskaffelser – reduseres.
Selve regelverket
På spørsmål om anskaffelsesregelverket gir forutsetninger for å utnytte konkurransemekanismens potensial til lavere priser og høyere kvalitet – dvs. mest verdi for pengene – er forskernes svar nei, ikke alltid.
Dessuten er det en tendens til at anskaffelsene blir færre og større. Det indikerer, heter det i rapporten, at oppmerksomheten mer er rettet på administrative samordningsgevinster snarere enn på økt deltakelse fra små og mellomstore foretak.
Hva med den gode handel?
De utfordringene som identifiseres i rapporten, har sin rot i at EU-direktivene og de grunnleggende prinsippene har som mål å håndtere interessene mellom EUs medlemsstater ved å gi leverandørene langtrekkende rettigheter. En formålstjenlig anskaffelseslovgivning burde ha som mål å sikre innbyggernes og skattebetalernes interesser gjennom å tillate offentlig sektor å gjøre en god handel.
Bli den første til å kommentere på "Samfunnsøkonom-kritikk mot anskaffelsesreglene – burde hatt annen målsetting"