Av advokatene Sara Møller og Hjalmar Storrvik, Ernst & Young Advokatfirma AS
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har lagt frem en veileder som tar utgangspunkt i at konsulenttjenester ikke skal omfattes av miljøkrav – det vil vi gjerne utfordre. For hvorfor er det slik at tjenesteytende sektorer automatisk skal unntas fra målene om grønne offentlige anskaffelser og bærekraftig forbruk?
Hvis Norge skal realisere sine ambisiøse mål om å bli et lavutslippsland innen 2050, må offentlige oppdragsgivere spille en nøkkelrolle. Dette krever mer enn å fokusere på direkte utslipp og miljøpåvirkningen fra varer og produksjon: Tjenesteytende sektorer, inkludert konsulenttjenester, må også inkluderes i en bærekraftig anskaffelsespraksis.
Miljøpåvirkningen fra anskaffelser begrenser seg ikke bare til selve anskaffelsen, men strekker seg gjennom hele livssyklusen. En helhetlig tilnærming til anskaffelser, er derfor avgjørende for å nå målene. Anskaffelsesforskriften gir rom for å legge vekt på forholdene under produksjonsprosessen, selv om disse ikke har påvirket produktets egenskaper. Dette åpner for å adressere indirekte utslipp, som er relevante for utførelsen av konsulenttjenester.
Konsulenttjenester har, i likhet med fysiske varer, en livssyklus som genererer et betydelig klimaavtrykk. Dette omfatter ikke bare direkte utslipp og ressursbruk under tjenesteutførelsen, som reisevirksomhet, men også indirekte påvirkninger som kontorlokaler, reisevirksomhet, kantinedrift, opplæring og bruk av IT-produkter. Ved å stille krav til tilbydere av konsulenttjenester kan myndighetene oppfordre til at også de reduserer indirekte utslipp, effektiviserer energiforbruk i kontorlokaler, fremmer bærekraftig kantinepraksis og tilrettelegger for virtuelle opplæringsalternativer som reduserer behovet for fysisk tilstedeværelse. En helhetlig tilnærming til miljøkrav vil ikke bare minimere miljøpåvirkningen fra konsulenttjenester, men også fremme generell effektivitet og ansvarlighet gjennom avtalens levetid.
Selv om krav knyttet til indirekte utslipp kan virke generelle, kan de være relevante for utførelsen av konsulenttjenester. KOFA-sak 2011/203 Statkraft Varme AS, er et eksempel på at generelle krav til virksomheten kan aksepteres når de gir innsikt i den faktiske klimaeffekten for den aktuelle kontrakten. Saken omhandlet håndtering av restavfall til energiutnyttelse. Det var benyttet et tildelingskriterium knyttet til miljø, hvor det blant annet skulle tas hensyn til verdi av CO2-reduksjon gjennom energiutnyttelsen ved tilbyders anlegg og tilbyders gjenvinning av metaller fra avfallet. Selv om kravene gjaldt generelle forhold hos tilbyderne og ikke hvilke CO2-reduksjoner som ville være knyttet til den aktuelle kontrakten som sådan, ble de akseptert siden det kunne si noe om CO2-reduksjonen for den aktuelle kontrakten.
Offentlige oppdragsgivere har en unik mulighet til å sende et signal til konsulentselskaper om nødvendigheten av bærekraft i deres virksomhet. Denne påvirkningen kan føre til at selskapene omstiller seg og innarbeider miljøvennlige praksiser. Det vil kunne bidra til å nå klima- og miljømålene. Selv om individuelle handlinger kan virke ubetydelige, vil den kumulative effekten av en bred praksis med å ta hensyn til klima- og miljøspørsmål i anskaffelser av konsulenttjenester ha en positiv innvirkning på miljøet og klimaet over tid. Gitt behovet for rask omstilling og økt vektlegging av klima- og miljøhensyn ved offentlige anskaffelser, bør rett og slett ikke konsulenttjenester skånes fra hovedregelen. Offentlige oppdragsgivere har mulighet til å gi et tydelig signal om betydningen av bærekraft også til konsulentsektoren. Dette vil også skape insentiver for omstilling. En helhetlig tilnærming til anskaffelser, som tar hensyn til hele livssyklusen til konsulenttjenester, vil ikke bare redusere miljøpåvirkningen, men også fremme generell effektivitet og ansvarlighet.
Vi erkjenner at det vil oppstå utfordringer knyttet til evaluering og kontraktsoppfyllelse, i alle fall til å begynne med. Enhver endring må imidlertid starte et sted, og nå har offentlige oppdragsgivere og leverandører gode muligheter til å gjøre en positiv forskjell, og dra nytte av erfaringene til andre offentlige oppdragsgivere rundt om i landet. Dette handler ikke bare om at hver enkelt anskaffelse og hvert enkelt miljøkrav skal gjøre verden klimanøytral, men om å forstå at enhver handling har en påvirkning.
Selv om den enkelte anskaffelsen ikke nødvendig blir umiddelbart grønnere, vil den bidra til det grønne skiftet og fremme omstilling hos leverandørene. Dette er nødvendig dersom Norge skal oppnå målet om å bli et lavutslippsland innen 2050. En rekke kommentatorer peker på det nye forslaget til anskaffelseslov og spår en tidlig død for miljøkravene. Men skal man motivere endring, er denne type tydelighet og forutsigbarhet ikke bare nødvendig, men selve løsningen. Alle må bidra dersom utslippene skal ned.
Bli den første til å kommentere på "Skal konsulenttjenester være unntatt miljøkrav?"