Snart får vi «fjellvettregler» for anskaffelser

Anbud365: Viktige og ferske kunngjøringstall til gledeDoffin-statistikk for 2019 viser økt andel frivillige kunngjøringer. Noe å tenke på for de som skal vurdere erfaringen med det nye – dagens - regelverk, i regi av Nærings- og fiskeridepartementet, her ved statssekretær Magnus Thue.

Skriv ut artikkelen

(En Anbud365-kommentar) Vi skal få «fjellvett-regler» for offentlige anskaffelser – satt sammen av leverandører og oppdragsgivere. En informasjonsstrategi skal følge med på kjøpet – for å spre kunnskap om reglene over det ganske land. Dette er en innovativ tanke fra næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, og kan, vel anrettet, bli en suksess og et bidrag i det alminnelige kompetanseløftet. Som enhver innovasjon finnes imidlertid også en risiko – det kan bli enda et omfattende dokument og en strategi uten ressurser bak.

Til uken setter om lag 15 personer seg sammen i lokalene til Difi med statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Halvparten representerer innkjøpersiden, den andre leverandørene. De skal starte arbeidet med å utvikle felles kjøreregler for å få gode anskaffelser og anskaffelsesprosesser. Anskaffelsens «fjellvettregler», har KS Advokatene lansert som betegnelse. Tanken bak tiltaket er å etablere en dialog mellom næringslivet og offentlige oppdragsgivere som skal munne ut i et omforent dokument med kjøreregler som retter seg mot både oppdragsgiverne og leverandørene.

Dette er det første ut av de 35 tiltakene i stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser (Meld. St. 22 (2018–2019) «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser». De som er bedt om å delta i arbeidet, skal forutsetningsvis kjenne anskaffelsesfeltet godt.

Bevisstgjøring for bedre anskaffelser

I invitasjonsbrevet fra departementet heter det at kjørereglene skal rette seg både mot oppdragsgiverne og leverandørene, og utarbeides av representanter for begge parter i fellesskap. Målet med kjørereglene, heter det, er økt bevisstgjøring, som igjen skal gi bedre anskaffelser, lavere transaksjonskostnader og senket konfliktnivå. En viktig del av arbeidet, skriver NFD, blir også å lage en felles informasjonsstrategi, slik at informasjon og kunnskap om kjørereglene blir spredd til alle landets leverandører og oppdragsgivere.

Det er intet nytt anskaffelsesregelverk som skal lages. De som deltar, bør være erfarne praktikere fra statlige og kommunale innkjøpermiljøer og leverandører med bred erfaring i å delta i anbudskonkurranser og levere til det offentlige.

Hva skal kjørereglene inneholde?

Hva skal disse kjørereglene inneholde, tro? Får vi, som fjellvettreglene, ti punkter med huskeregler? Eller er det en ny form for veiledning som er på beddingen? Vi tror at modellen bør være tidligere tiders katekismus – der sto reglene i kortkort form fulgt av «Det betyr: …» under hver regel.

Dette med kjøreregler er omtalt flere steder i nevnte stortingsmelding. På noen av disse stedene kan vi lese noe om hva forventningen til reglene er. Regjeringen vil legge til rette for at alle leverandører som ønsker det, skal kunne delta i konkurranser om offentlige kontrakter, heter det.  Det tyder på at de små og mellomstores muligheter for å delta kommer til å bli et vesentlig punkt i arbeidete til de om lag 15. Skal man snakke om konflikter på området anskaffelser, føres tanken raskt hen på SMB og – i det siste – hoteller som ikke er med i de store landsdekkende kjeder.

Krav og oppdeling av kontrakt

I stortingsmeldingen skriver departementet at oppdragsgiverne har en betydelig frihet til å velge hvilke krav de ønsker å stille, både til leverandørene og leveransene, i sine anskaffelser. Hva som er riktig nivå på kravene vil variere og kan ikke reguleres i detalj, men det krever oppdragsgivere som har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om temaet.

Og: Det følger av anskaffelsesreglene at det er mulig å dele opp anskaffelser i delkontrakter, og oppdragsgiveren kan selv bestemme størrelsen på og innholdet i dem. Ved større anskaffelser skal oppdragsgiverne alltid gjøre en vurdering av om større kontrakter skal deles opp, og gi en begrunnelse for manglende kontraktsoppdeling.

Transaksjonskostnader og Fosenlinjen

Dette kommer de 15 ikke utenom, det legger departementet m.a.o. stor vekt på. De ofte mange og kompliserte kravene som oppdragsgivere noen gang stiller, bidrar til høye transaksjonskostnader – faktisk blant de høyeste i Europa. Her slåss man mot mange virksomheters manglende kunnskap om og tillit til næringslivet. Det innebærer en risiko, som en ofte risikovegrende offentlig sektor ikke liker å ta. En kulturendring må nok til, samt velvillige økonomiregler og en ny kultur som i praksis viser at det ikke nødvendigvis ødelegger karriere dersom man tar en vel gjennomvurdert risiko.

Også den mye omtalte Fosenlinje-saken har bidratt til arbeidet til de 15. Høyesterett har notert at det finnes leverandører som ikke reagerer på feil underveis i en anskaffelsesprosess, men avventer utfallet av konkurransen. Får man kontrakten, tier man stille – får man den ikke, hentes feilen(e) opp og advokater, Kofa og domstolene – kanskje alle – aktiveres. Det er lovgiver som skal bestemme regler for dette, mener domstolen, men de 15 kan jo bake inn ett og annet i en fjellvettregel så lenge. Mener vi.

Bli den første til å kommentere på "Snart får vi «fjellvettregler» for anskaffelser"

Legg inn kommentar

Epostadressen din vil ikke vises.


*


Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.