En del distrikter mangler drosjetilbud. Slik har det vært lenge, men trenden med stadig lavere tilbud i distriktene har fortsatt – også etter drosjefrislippet i 2020, som riktignok førte med seg flere tilbydere og lavere priser. Men i de mindre distriktskommunene er det fortsatt ofte ingen reell konkurranse. Det er tidvis vanskelig for de offentlige innkjøperne å oppnå konkurranse om drosje-kontraktene, og i noen tilfeller leverer ikke aktørene tilbud i det hele tatt. Dette fremgår av den første delutredningen fra det såkalte drosjeutvalget.
På junis siste dag mottok samferdselsminister Jon-Ivar Nygård utredningen «På vei mot en bedre regulert drosjenæring», som er en delutredning fra drosjeutvalget som ble oppnevnt i mai i fjor – og som har Hans Petter Graver som leder. Utvalgets mandat er å foreta en helhetlig gjennomgang av drosjereguleringen, som kom i 2020. I tillegg skal utvalget lage forslag til regulering på området. I delutredningen tar utvalget til orde for at det skal være plikt for alle innehavere av drosjeløyve til å være tilknyttet en drosjesentral.
Ikke nok i distriktene
I utredningen, som er på høring med frist 11. september, slås det fast at offentlige innkjøp har vært, og er fortsatt, virkemiddelet som benyttes for å sikre ønsket tilbud av drosjetjenester i kontraktmarkedet, som for eksempel pasienttransport og skoleskyss. Utenom offentlige innkjøp har kompensasjon for å drive blitt gitt i form av eksklusivitet til markeder. I noen distrikter har eksklusivitet til markedet likevel ikke vært tilstrekkelig kompensasjon for de forpliktelsene som lå i driveplikten. Også før endringene i reguleringen var det distrikter som ikke fikk besatt ledige løyver.
Et tilfredsstillende drosjetilbud handler både om at drosjer skal være tilgjengelige når det er etterspørsel etter drosjetjenester, og at tjenesten skal ha en viss kvalitet, fremholder utvalget i delutredningen. Et særlig hensyn er at tjenesten skal være tilgjengelig for kunder med særlig behov for drosjetransport. Dette gjelder blant annet personer med nedsatt funksjonsevne, de som må ha rullestoltilpasset drosje, og andre som ikke kan benytte egen bil eller kollektivtransport.
Manglende drosjetilbud
Utvalget påpeker at det er manglende drosjetilbud i en del distrikter. Dette har lenge vært en utfordring og det er trolig sammensatte årsaker til dette, men trenden med et stadig lavere tilbud i distriktene synes å ha fortsatt også etter reguleringsendringene som trådte i kraft i 2020. Det er særlig kunder i enkeltturmarkedet som rammes av dette, men også i kontraktmarkedet kan det bli vanskelig for innkjøperne å oppnå konkurranse om kontraktene, og i noen tilfeller leverer ikke aktørene tilbud i det hele tatt.
Etter reguleringsendringen sier både formidlere av drosjetjenester og helseforetakene at det er flere tilbydere og lavere priser i kontraktmarkedet. I de mindre distriktskommunene meldes det om at det fortsatt ofte ikke er reell konkurranse. For de offentlige partene er innkjøp av drosjetjenester krevende, og det kan være vanskelig å få til gode overganger i forbindelse med bytte av leverandør.
Bli den første til å kommentere på "Stadig lavere drosjetilbud i distriktene – aktører dropper anbudskonkurranser"