Statsråd Mæland: Regjeringen vil stå på for de ideelle

– Regjeringen ønsker fullt ut å utnytte det handlingsrommet som finnes innenfor EØS-regelverket til å legge til rette for at ideelle organisasjoner kan fortsette å tilby helse- og sosialtjenester, sa næringsminister Monica Mæland i stortingsdebatten om den nye anskaffelsesloven, og: Vi skal gjøre det vi kan for å finne best mulig rammebetingelser for de ideelle.

Stortingets næringskomite har bedt regjeringen innhente en ekstern juridisk utredning av handlingsrommet for å ivareta ideelle aktører innenfor helse- og sosialområdet, herunder ulike samarbeidsformer. – Regjeringen vil på den bakgrunn vurdere handlingsrommet for å reservere konkurranser om kontrakter om helse- og sosialtjenester for ideelle, og muligheten for ulike former for samarbeid med ideelle, som utvidet egenregi, innenfor EØS-rettens rammer. Regjeringen vil samtidig benytte de mulighetene vi har til å påvirke rettsutviklingen i EU på dette feltet, fremhevet statsråden, og supplerte:

–I det nye regelverket i de nye direktivene er det en snever reservasjonsadgang. Den skal evalueres innen 2019. Den prosessen skal vi være aktive i. Vi skal bidra med hva som er det norske synspunktet på dette og argumentere for en utvidelse.

Innovasjon

På spørsmål om etablering av spesielle ordninger i form av statlig støtte til dem som tar risiko i forbindelse med innovasjon, svarte hun: – Det kommer helt an på hvordan man legger opp en slik ordning, og derfor er jeg glad for at flertallet ber om en utredning av dette. Det å generelt legge inn en risikoavlastning eller generelt pålegge staten å betale for feil f.eks. i kommunene, tror jeg kan bli veldig krevende.

Miljøkrav

Statsråden pekte også på at innkjøpere skal sette miljøkrav i sine innkjøp, og at Kofa skal kunne vurdere om de har forholdt seg til de reglene som gjelder. I tillegg gjeninnføres Kofas anledning til å gi overtredelsesgebyr hvis det er brudd på reglene. Dette anså hun for å være viktig å ha som en preventiv effekt.

Kunngjøringsplikten

Komiteleder Geir Pollestad (sp) spurte statsråden: I en situasjon der en kommune skal føre opp et bygg, kanskje koster det 3, 4, 5 mill. kr, og spør fire lokale entreprenører om å levere inn tilbud – mener da statsråden at hensynet til konkurransen er ivaretatt, og at dette kan være en god måte å løse det på, framfor å ha en nasjonal kunngjøringsplikt?

– Jeg er for mest mulig konkurranse, svarte statsråd Mæland, og det er en grunn til at vi har kunngjøringsplikt. Det er nettopp for å bidra til konkurranse på likest mulig vilkår. Så jeg oppfordrer til – og jeg har stor tillit til – at kommunene eller andre innkjøpere forholder seg til de reglene som gjelder, og kunngjør når det blir krav om det.

Lærlinger

Næringsministeren ble også utfordret om lærlinger: Hvor skal vi ikke ha lærlinger? – Vi mener vi skal ha lærlinger på de fleste kontrakter, svarte hun. Det er ikke lett å se for seg hvilke kontrakter hvor vi ikke skal kreve lærlinger. Det er behov for lærlinger innenfor de kjente fagene som bygg- og anleggsarbeid etc. Men det er jo sånn at vi i departementene har lærlinger. Man har lærlinger i dag på en rekke sektorer hvor man ikke hadde for få år siden. Vårt utgangspunkt for forskriftsarbeidet er å finne ut hvor man ikke trenger å ha det, sånn at vi skal gjøre det enklest mulig for dem å levere og sørge for at de har på plass lærlinger når de ønsker å levere til det offentlige.