Mandag om drøyt tre uker trer trolig det nye anskaffelsesregelverket – med ny §5 – i kraft. En stikkprøve–undersøkelse som Initiativ for etisk handel (IEH) og Anbud 365 nettopp har gjort, viser at det offentlige i sine innkjøp må heve seg betraktelig for å etterleve de nye kravene til «egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter». Mangel på oppfølging og ulike krav å forholde seg til, frustrerer leverandørmarkedet i dag.
1.januar 2017 trer etter alt å dømme ny lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter i kraft. Det er i §5 i loven det står at oppdragsgivere skal ha egnede rutiner for å fremme grunnleggende menneskerettigheter i anskaffelser der det er risiko for brudd på slike rettigheter.
Sammen med IEH har Anbud365 nettopp gjennomført en mindre undersøkelse – en stikkprøve – om etiske krav i offentlige anskaffelser. Undersøkelsen skal gjennomføres i to etapper: en runde nå og en oppfølger våren 2017. Poenget er å se nærmere på om offentlige oppdragsgivere stiller etiske krav i anbudskonkurranser og om de følger opp kravene hos leverandørene. En stemningsmåler, med andre ord.
Unison støtte til ny §5
31 leverandører, alle medlemmer av IEH, fikk åtte spørsmål. Det kom inn svar fra 14. Resultatene foreligger nå. Leverandørene i undersøkelsen er alle medlemmer av IEH, og må således regnes til de mer bevisste når det gjelder behovet for og ønsket om at offentlige oppdragsgivere stille etiske krav. Alle, bortsett fra en «vet ikke», støtter §5 i den nye loven. Meldingen til det offentlige innkjøps–Norge er det med andre ord ingen tvil om.
Et sentralt punkt er oppfølging av de kravene man stiller. Undersøkelsen avdekker at noen få av leverandørene opplever at det offentlige stiller gode etiske krav (ILOs kjernekonvensjoner eller strengere) i sine konkurranser, halvparten av dem at det offentlige ofte stiller slike krav. Om lag en tredjepart signaliserer at de opplever slike krav av og til. Men følges disse kravene opp?
Oppfølging
To av de spurte sier at det offentlige aldri følger opp, to svarer «ofte» og resten «av og til». Et naturlig spørsmål er hvorfor man stiller krav som ikke følges opp? Forklaringene kan være mange: Generelt er kontraktsoppfølgingen en akilleshæl. Det kan selvsagt også ramme oppfølgingen av de etiske kravene. Ressursene til bruk ved oppfølging kan være knappe, og oppfølging av etiske krav kan – hvis den skal være effektiv – kreve mye ressurser. For noen kan vel også det å stille slike krav minne om en symbolhandling. Men det fins hjelp å få. Oslo kommune og nær 100 andre offentlige virksomheter har en rammeavtale man kan gjøre oppfølgings–avrop på.
Ulike krav
Et annet spørsmål i undersøkelsen gikk på oppdragsgiveres praksis ved oppfølgingen. Er den ulik fra virksomhet til virksomhet? Er kravene ulike? Bare en svarer at opplevelsen er at kravene langt på vei er identiske. Resten svarer at praksis er svært ulik/noe ulik. Dette legger ekstra belastninger på leverandørene, spesielt de mindre og mellomstore – som ikke bare skal etterleve ulike krav, men også levere varer og tjenester samtidig. Her burde en standardisering ha vært på sin plass, og IEH sammen med Difi har den nødvendige kompetanse å dra nytte av. Når det snakkes om behov for forenklinger, står man her overfor et meget modent område.
Les kommentar fra Initiativ for etisk handel (IEH) til undersøkelsesresultatene her.
Bli den første til å kommentere på "Status for etisk handel: Må heve seg betraktelig for å nå nytt lovkrav"