Stor vekst i innkjøpsvolum, men stabilt klimafotavtrykk

Klimafotavtrykket til offentlige anskaffelser ligger på cirka 11 millioner tonn CO2 i året. Det går frem av en fersk rapport. Klimafotavtrykket tilsvarer mer enn utslippet fra all veitrafikk i Norge. Tallene viser samtidig at klimafotavtrykket har holdt seg stabilt siden 2009, til tross for at innkjøpet har økt hvert år. Beregninger tyder på at utslipp per kroner (inflasjonsjustert) har blitt redusert med 17 % fra 2008 til 2017. Utslippene hadde med andre ord vært betydelig høyere i dag hvis det ikke hadde vært for teknologiutvikling i markedet og grønnere innkjøp.

I en prosjektrapport på oppdrag fra Difi fremlegger Asplan Viak og Oslo Economics beregninger og analyser av klimafotavtrykket for årene 2008 til 2017.

Resultatene, fremgår det av rapporten «Klimafotavtrykket av offentlige anskaffelser», viser et totalt klimafotavtrykk for Norge på over 74 millioner tonn CO2-ekvivalenter (millioner tonnCO2-evivalenter = MtCO2e) i årene 2012-2013, med en nedgang til under 71 MtCO2e. i 2017. Mye av nedgangen skyldes en mer klimavennlig energiproduksjon i Norden og EU. Av totalt klimafotavtrykk bidrar offentlige anskaffelser med over 11 MtCO2e. Bidraget har holdt seg relativt konstant i årene 2009 til 2017, til tross for en relativt stor vekst i innkjøpsvolum. Fordeler vi klimafotavtrykket til offentlig anskaffelser ned på drift og investeringer ser vi en nedgang i bidraget fra drift, men en tilsvarende økning fra bidraget til investeringer.

Forbedret energieffektivitet

Rapporten viser at en forklaring på disse endringene kan være forbedringer i energieffektiviteten i nyere bygg som påvirker utslipp i driftsfasen, samtidig som økt bevilgninger til bygg og infrastruktur har økt utslipp fra investeringer.

Fordeles de drøyt 11 MtCO2e. fra offentlige innkjøp på ulike bidrag, fremkommer de bransjene som leverer varer og tjenester til offentlig sluttanvendelse. Klimafotavtrykket til bygg og anlegg består av eksempelvis direkteutslipp på anleggsplass, klimafotavtrykket av materialbruk, samt energi til produksjon av importerte råvarer. Selve energibruken i drift av bygg og anlegg ligger som det 3. høyeste bidraget. – Samler man klimafotavtrykket til alle tjenesteleveranser til offentlig sluttanvendelse ser vi at også dette blir et betydelig klimafotavtrykk, heter det, og: – Vi ser også at transport har flere viktige bidrag, og da ikke bare i driftsfase. Innkjøp av kjøretøy, transportutstyr og maskiner har til sammen et betydelig klimafotavtrykk.

Størst klimafotavtrykk

Analysen viser at innkjøpskategoriene som forårsaker størst klimafotavtrykk er bygg og anlegg, tjenestekjøp, kjøp av energi, industriprodukter, landbasert transport, samt kjøp av kjøretøy og maskiner og utstyr. Disse delkategoriene står for om lag 8,5 millioner tonn utslipp CO2e, ca. 75% av klimafotavtrykket fra offentlige anskaffelser.

– I arbeidet med å redusere klimagassutslipp bør offentlige oppdragsgivere hovedsakelig rette oppmerksomheten mot de nevnte innkjøpskategoriene som forårsaker størst utslipp globalt, anbefaler Asplan Viak og Oslo Economics. Dersom offentlige oppdragsgivere bruker sin innkjøpsmakt til å fremme innkjøp med lavest mulige utslipp i disse kategoriene, vil resultatene bli betydelige.

Utslipp pr. krone

Analysen tyder på at utslippene per krone offentlige innkjøp er blitt redusert. Samlet klimafotavtrykk fra offentlig sektor har vært stabilt, spesielt i perioden 2009 til 2017. Samtidig har innkjøpene til offentlig forvaltning har økt fra 298 mrd kr. i 2009 til 449 mrd kr. i 2017.  Asplan Viak og Oslo Economics skriver at utfordringen for innkjøpere fremover vil bestå i å redusere denne utslippsintensiteten ytterligere, samtidig som de ivaretar andre hensyn som behovsdekning og budsjettbegrensninger. Den historiske utviklingen tyder på at det er mulig å få til.