Det kan ha noe for seg å åpne opp for ikke-vesentlige endring av konkurransegrunnlaget etter utløp av tilbudsfristen, men dette er opp til lovgiver å avgjøre – ikke Kofa, ikke lagmannsretten og heller ikke Føyen Torkildsen.
Slik konkluderer partner Anders Pind i Advokatfirmaet Hammervoll Pind DA sin replikk i debatten om endringer i konkurransegrunnlaget etter tilbudsfristens utløp.
Bakgrunnen for replikken er et innlegg fra Føyen Torkildsen i anbud365.no 25.mai der det ble konkludert med at «oppdragsgivere kan […] trygt justere og korrigere konkurransegrunnlaget under forhandlingene». Dessuten skrev Føyen Torkildsen at «et slikt forbud kan […] ikke utledes av regelverket og er heller ikke forenlig med regelverkets formål om effektiv ressursbruk». Føyen Torkildsens bidrag var et svar på de to Hammervoll Pind–advokatenes omtale på anbud365.no 19. mai av en avgjørelse i Borgarting lagmannsrett nylig (LB-2016-35199).
Hammervoll Pind repliserer nå, eksklusivt for anbud365.no:
– En bilist kjører i 100 km i timen i 80-sonen; han blir knipset i fotoboks og mottar etterpå krav fra Statens innkrevingssentral. Kan han/hun unnlate å betale boten fordi veiforholdene tilsier at det burde ha vært en 100-sone? Selvsagt ikke.
Hinder for effektiv ressursbruk
Hammervoll Pind fremholder at alle som arbeider med anskaffelsesregelverket, er enige om at regelverket i seg selv ofte kan være til hinder for effektiv ressursbruk. Betyr det at vi kan se bort fra reglene vi ikke liker? Selvsagt ikke. Det er selve fundamentet i vårt samfunnssystem at rettslige avgjørelser skal bygge på gjeldende lov, de lege lata på fagspråket. Lovpolitikk – det som burde ha vært lov – også kalt de lege ferenda, tilfaller lovgiver, altså Regjeringen og Stortinget. Slik er spillereglene aktørene har å forholde seg til.
– Vår vurdering av endringsforbudet er helt i tråd med gjeldende rett, herunder forenklingsutvalgets vurderinger i NOU 2014:4 hvor det heter at «etter at tilbudsfristen har løpt ut, gjelder ikke lenger adgang til å gjøre endringer etter § 8-2 første ledd», poengterer Hammervoll Pind i sin replikk. Forbudet begrunnes ut fra hensynet til gjennomsiktighet for leverandører som deltar i konkurransen. Forenklingsutvalget viser også til forhandlingsadgangen og Kofa-saken vi har vist til i innlegget.
Opp til lovgiver å avgjøre
– Som nevnt, heter det i replikken, begrenser forhandlingsadgangen seg til sider ved tilbudene. Derfor foreslår utvalget å «innføre en regel om at oppdragsgiver til enhver tid skal kunne gjøre endringer i konkurransegrunnlaget som ikke er vesentlige, både før og etter utløpet av tilbudsfristen». Når forenklingsutvalget vil «innføre» en slik bestemmelse, er det åpenbart at det i dagens forskrift ikke er adgang til å forhandle om konkurransegrunnlaget. Som vi konkluderer med i innlegget vårt, kan det imidlertid ha noe for seg å åpne opp for ikke-vesentlige endring av konkurransegrunnlaget etter utløp av tilbudsfristen, men dette er opp til lovgiver å avgjøre, ikke Kofa, ikke lagmannsretten og heller ikke Føyen Torkildsen.
- Med dette anser redaksjonen denne debatten for avsluttet.
Bli den første til å kommentere på "Tilbudsfrist–debatten: Opp til lovgiver å avgjøre"