To av Norges fremste og mest erfarne anskaffelsesadvokater – Wenche Sædal, Thommessen og Marianne Dragsten, Vaar Advokat – tørner tirsdag 30. januar sammen i en såkalt mock trial. De skal holde hver sin prosedyre som representanter for hhv saksøker og saksøkte. Saken i den fiktive, men ikke urealistiske, rettssaken er menneskerettigheter og en offentlig oppdragsgivers mulige erstatningsansvar.
Arrangementet finner sted i Thommessens lokaler i VIA (Oslo) den 30. januar 2024 kl. 15-17. Påmelding her. Ønsker du å delta digitalt, er det også mulig.
Menneskerettigheter
Den internasjonale juristkommisjon – norsk avdeling (ICJ-Norge) er en nasjonal avdeling av International Commission of Jurists (ICJ) arrangere sitt årlige seminar om virksomheters menneskerettighetsansvar 30. januar. I år er temaet om offentlige og private virksomheter holdes til samme standard og erstatningsansvar når det gjelder å sikre menneskerettigheter i verdikjeden. Temaet skal blant annet sees i lys av anskaffelsesregelverket. Prosedyren etterfølges av en samtale mellom advokatene og representanter fra Etisk Handel og Universitetet i Oslos innkjøpsavdeling
I Norge har større private virksomheter plikt til å forebygge brudd på grunnleggende menneskerettigheter i sine verdikjeder. Har offentlige virksomheter den samme plikten? Og om brudd avdekkes, er erstatningsansvaret likt?
Åpenhetsloven
Når større virksomheter kjøper varer og tjenester plikter de å utføre aktsomhets-vurderinger i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Dette følger av åpenhetslovens § 4. De fleste offentlige virksomheter faller utenfor åpenhetslovens virkeområde. Anskaffelseslovens § 5 pålegger offentlige innkjøpere imidlertid å «ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.»
Er dette samme standard som for næringslivet? Er konsekvensene av uaktsomhet de samme? Og hvordan setter vi flere virksomheter i stand til å forebygge brudd på grunnleggende menneskerettigheter i sine verdikjeder?
Den fiktive saken
Den fiktive saken er i all sin korthet en konkurranse gjennomført av en kommune, Lillevik. Noen måneder etter tildelingsbeslutningen skjer, skriver norske medier om en underleverandør som regelmessig har kjøpt billig tømmer fra et Indonesisk selskap beskylt for å drive avskoging i Papua. Det blir intervjuet anonyme kilder som beskriver grove menneskerettighetsbrudd ovenfor den lokale urbefolkningen over lang tid. Den aktuelle underleverandøren gir ingen kommentar, men en avis dokumenterer at flere parti tømmer ble kjøpt for å brukes i Lillevik kommune.
Kommunen stevnes så for tingretten med påstand om at det tsjekkiske selskapet skulle vært avvist og krever erstatning for tapt fortjeneste (positiv kontraktsinteresse). Saksøker viser til anskaffelsesforskriftens § 24-8(1)(c), anskaffelseslovens §§ 5 og 10, anskaffelsesdirektivets artikkel 18(2) og avskogingsforordningens artikkel 3. Kommunen mener på sin side at det ikke forelå plikt til å avvise det tsjekkiske selskapet, og at kommunene uansett ikke kan holdes ansvarlig for positiv kontraktsinteresse. Av dette spørsmål til prosedyren på seminaret om kommune har brutt anskaffelsesregelverket, og i såfall om kommunen er erstatningsansvarlig?
Bli den første til å kommentere på "Topp-advokater på anskaffelses-området tørner sammen i «mock trial»"