Reguleringer og treghet i offentlige anskaffelsesprosesser skaper usikkerhet og hemmer investeringsviljen hos norsk forsvarsindustri, fremgår det av en fersk analyserapport. Flere av aktørene peker konkret på at det offentlige anskaffelsesregelverket i Norge skaper barrierer for oppskalering. Flere oppgir også at regelverket gjør det komplisert å øke forsvarsrelatert produksjon, da man er nødt til å vente på offentlige godkjennelser før ny produksjon kan igangsettes.
På vegne av Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSi) har Menon Economics gjennomført en verdiskapings- og ringvirkningsanalyse av den norske forsvars- og sikkerhetsindustrien.
Gjenkjøp fungerer
Blant de forhold som tas opp i rapporten, er Forsvars- og sikkerhetsindustriens eksport. Den preges, heter det, imidlertid av få, store enkeltkontrakter, noe som betyr at fordelingen av eksport til land vil variere over tid. Regelverk og ordninger om gjenkjøpsavtaler fungerer godt. De siste årene har Norge gjennomført store anskaffelser fra utlandet. Særlig har anskaffelsene av F-35 kampfly og ubåter fra henholdsvis USA og Tyskland vært av betydelig størrelse. Anskaffelsene har utløst forpliktelser for de to landene om å anskaffe militært materiell fra Norge.
Skaper usikkerhet
Gjennom intervjuer og en spørreundersøkelse har Menon Economics kartlagt den norske forsvars- og sikkerhetsindustriens behov og barrierer for oppskalering av egen produksjonskapasitet. I spørreundersøkelsen oppgir tilnærmet alle aktørene at de har et behov oppskalering av produksjonskapasitet, men at det finnes flere barrierer som hemmer viljen og evnen til å oppskalere. Blant de forhold som trekkes frem, er at reguleringer og treghet i offentlige anskaffelsesprosesser skaper usikkerhet og hemmer investeringsviljen, fremgår det av rapporten.
Flere av aktørene peker konkret på at det offentlige anskaffelsesregelverket i Norge skaper barrierer for oppskalering. Det nevnes bl.a. at regelverket bidrar til at investeringer drar ut i tid, og at det kan gå lang tid fra et behov identifiseres til investeringer faktisk gjennomføres. Flere oppgir også at regelverket gjør det komplisert å øke forsvarsrelatert produksjon, da man er nødt til å vente på offentlige godkjennelser før ny produksjon kan igangsettes, fremholdes det.
Innkjøpssamarbeid med NATO-land
I tillegg savner flere aktører tettere innkjøpssamarbeid med andre NATO-land, ifølge rapporten fra Menin Economics. For eksempel finnes det i dag militære kapasiteter som norske myndigheter har vedtatt å kjøpe inn i fremtiden, og der norske bedrifter allerede har oppskalert produksjonen for å levere tilsvarende kapasiteter til andre NATO-land. Disse bedriftene oppgir at lange utredninger og treghet i anskaffelsesprosesser gjør at de ikke vet om også det norske Forsvaret vil velge dem som leverandør. Hadde norske myndigheter vært mer proaktive, kunne man inngått kontrakter med de samme bedriftene tidligere, noe som kunne gitt økt forutsigbarhet og økte investeringer. Gjennom mer koordinert innkjøpssamarbeid og langsiktige samarbeidsavtaler på tvers av land kunne man på denne måten bidratt til økt og mer effektiv produksjon, heter det.
Bli den første til å kommentere på "Trege anskaffelsesprosesser hemmer satsing i forsvarsindustrien"