Innovasjon. Hyllesten fra offentlige myndigheter, organisasjoner og andre store samfunnsaktører om behovet for slikt, er stor, konstant og vil tilsynelatende ingen ende ta. Men «på bakken», i praksis, skjer likevel intet – eller i beste fall lite – når det offentlige skal gjøre teori om til praksis, dvs. anskaffe. Historier om avvisning av startups med høy kompetanse og effektive smarte løsninger er lett å finne. Risikoaversjon hersker. Anbud365 tok kontakt med et gründerselskap, Hyyr, som leverer høyteknologiske verktøy til effektivisering av det offentliges innkjøp. Formålet var å få innblikk i nystartede selskapers å forsøke å vinne innpass på det offentlige markedet.
Hyyr ble startet i 2024 med mål om å digitalisere anskaffelsesprosessen. Ideen kom etter flere samtaler med offentlige innkjøpere som forklarte hvordan de først åpnet KGV-systemet sitt når de var klare for å kunngjøre, forteller en av gründerne og adm.dir i selskapet, Vincent Aardalsbakke. Alt arbeidet skjer derimot utenfor applikasjonen og direkte i word. Her tenkte gründerne bak Hyyr at det er mulig å lage systemet man faktisk ønsker å jobbe i. Samtidig er det betydelig effektiviseringspotensial i å forbedre dagens prosesser, noe tidlige brukere allerede har bevist. Relevansen er også tydelig med flere inngåtte kundeforhold de seneste månedene.
Risikofrie konkurranser
Men ikke alle er like åpne for nykommere, er også erfaringer gründerne har fått med seg. Anbud365 ber Aardalsbakke utdype:
– Etter å ha blitt avvist fra tre konkurranser seneste uken kjenner jeg irritasjonen bygge seg opp. Jeg bestrider ikke at det er objektivt. Eller saklig begrunnet. De kan sjekke av på alt det der. Ingenting å bli tatt på. Ingen KOFA på nakken. Ingen feil er begått. Det jeg har større problemer med er at de ikke vil ha oss med. For det er faktisk et valg. Og det er ikke bare et anskaffelsesfaglig valg, men snarere et verdivalg. Risikofrie konkurranser – der de eneste som får delta, er de som allerede har vært med før, er hans erfaring.
Blitt advart
Aardalsbakke deler lokale med ca 100 andre spennende startups. – Jeg har lyst å fortelle dem hvor spennende dette fagfeltet egentlig er, slår han fast. I stedet må jeg noe slukøret fortelle at det er ikke vits å prøve før du har relevant erfaring tre år tilbake i tid og fem gode referansecaser. Tror du mange blir fristet til å «gripe mulighetene som finnes i det offentlige»? Nei. De ser helt andre steder.
Han forteller at han selv blitt advart mot det offentlige markedet. Flere har rådet dem til å sikte mot det private – av flere årsaker. – Det er viktig å forstå at små bedrifter som likevel satser på det offentlige går mot strømmen, fremhever Aardalsbakke. Og det må forstås at de som er «for lette» til å vurderes for disse «avviserne» også er lettbeinte nok til å snu seg i en annen retning. I et tempo de aldri har sett fordi de aldri har prøvd.
LUP i saftig oppoverbakke
– Jeg må innrømme at «innovative anskaffelser» lenge har fremstått som et litt hypet ord for min del, poengterer han. Intuitivt tenker man at det handler om å anskaffe noe innovativt. Når man dukker ned i begrepet handler det mer om metodikk. Om å være åpen i behovsbeskrivelsen og legge til rette for dialog med markedet i forkant. Nå skjønner jeg at LUP (Leverandørdutviklingsprogrammet) jobber i en saftig oppoverbakke. Ikke nok med at de skal få innkjøpere til å orientere seg godt i markedet, de skal også påvirke til å ikke aktivt stenge mindre aktører ute. Han legger til at han har et godt inntrykk av arbeidet til LUP.
Hovedproblemet her er når oppdragsgivere tar et aktivt valg om å stenge ute spennende aktører, noe som skaper negative ringvirkninger for resten av det fremtidige økosystemet. Færre nyetablerte selskaper anser offentlig sektor som en attraktiv målgruppe, og det blir færre spennende løsninger å velge mellom i fremtiden.
Ikke alle er skeptiske
Store aktører, enten alene eller gjennom innkjøpssamarbeid, har ikke bare innkjøpsmakt til å forhandle gode priser. Aardalsbakke sier de også har en forventning om å ta samfunnsansvar der det gjelder. De tok ikke ansvar for klima og fikk regler tvunget på seg. De tok ikke ansvar for å involvere ufaglært arbeidskraft og regler ble tvunget på dem igjen. Og han spør: Kan det samme skje her? Nå kommer det nye egne eForms-felter hvor man bl.a. skal ta stilling til om anskaffelsen egner seg for SMB’er. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan komme et minimumskrav til bruken her. Må det virkelig bli en ekstra obligatorisk ting å forholde seg til?
Men ikke alle er like skeptiske til nyetablerte. De fleste har møtt Hyyr med åpne armer og ser verdien av å jobbe med yngre selskaper. Det kan både være de som ønsker å pilotere, men også de som inngår langsiktige kundeforhold.
– Vi har allerede et antall betalende kunder som gjør at vi er skråsikre på produktet og offentlig sektor generelt. De risikoaverse blir taperne her, akkurat som i andre bransjer. Vi er glade for at mange er fremoverlente og tar sjansen på å kjøpe noe uferdig. Det er vi veldig takknemlige for og helt avhengige av for å komme oss til neste fase, konkluderer Aardalsbakke.
Hei Vincent, fint at du deler dine opplevelser av møtet med det offentlige som potensiell kunde. Etter vår erfaring handler det mer om manglende evne enn vilje til å handle fra nye selskaper med nye ideer. Bruken av kvalifikasjonskrav, utvelgelseskriterier og dokumentasjonskrav som diskvalifiserer nye selskaper med nye ideer skyldes i hovedsak en lite innovasjonsvennlig anskaffelsespraksis der det å unngå feil blir viktigere enn å åpne opp for nye løsninger. LUP sitt klare råd til offentlige innkjøpere er å bruke kvalifikasjonskrav som ikke diskriminere nye aktører og dokumentasjonskrav som ikke diskriminerer nye løsninger i tilfeller det det som finnes på markedet fra før ikke lenger er godt nok. Beskriv hva du trenger, og overlat til markedet å foreslå sine løsninger. Les også: https://anbud365.no/regelverk/krav-hemmer-innovasjon-og-oker-konflikt-punktum/