Staten er risikonøytral til valutakursendringer og inngår ikke forsikringer mot valutakursendringer. Prinsippet ved valg av valuta i en konkret anskaffelse er at man skal velge det økonomisk mest fordelaktige for staten. Havforskningsinstituttet skal handle nytt fartøy, og falt ned på at valutavalget i sin EØS-konkurranse måtte være NOK – lys av usikkerheten i samfunnet generelt. Finansdepartementet gav dem fire kontrollspørsmål på veien.
Bakgrunnen for denne anskaffelsen er at regjeringen har besluttet å bevilge penger til design og bygging av et nytt kystforskningsfartøy til Havforskningsinstituttet. Det dreier seg om en EØS-anskaffelse (del III i forskriften), og konkurransen skal gjennomføres som konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring. Kontraktinngåelse er planlagt til januar 2021, og tildelingskriteriene er pris 60% og kvalitet 40%.
All skriftlig og muntlig kommunikasjon i forbindelse med denne konkurransen skal foregå på norsk. Det gjelder tilbud og all tilhørende dokumentasjon, men teknisk dokumentasjon fra underleverandører (f.eks. utstyrsleverandører) kan være på engelsk.
Også forhandlingene og alle tester skal gjennomføres på norsk, som også er kontraktspråket.
Hjemmel i forskriften
Bruken av norsk er hjemlet i forskriftens § 7-7 «Oppdragsgiveren kan utforme alle dokumenter på norsk, og kan kreve at leverandøren utformer tilbudene og andre dokumenter på norsk».
Valutavalget for tilbudene er norske kroner. På spørsmål fra Anbud365 forklarer instituttet dette valget slik: – Havforskningsinstituttet kan ikke påta seg den risikoen som er knyttet til valuta for dette prosjektet. Etter vår oppfatning vil det for instituttet og staten på nåværende tidspunkt også være det økonomisk mest fordelaktige, sett i lys av usikkerheten i samfunnet generelt.
Uttalelse fra Finansdepartementet
Før valutavalget kontaktet instituttet Finansdepartementet, som gav dette svaret:
-Hovedprinsippet er fortsatt at staten er risikonøytral til valutakursendringer og ikke inngår forsikringer mot valutakursendringer. Når det gjelder det konkrete spørsmålet om hva dette betyr for valg av valuta i en konkret anbudskonkurranse er prinsippet er at man skal velge det økonomisk mest fordelaktige for staten.
For å vurdere om det er relevant å be om tilbud og inngå kontrakter i andre valutaer enn NOK bør man stille seg noen relevante kontrollspørsmål knyttet til, ifølge Finansdepartementet:
Kontrollspørsmål
– Henvender vi oss hovedsakelig til et norsk eller internasjonalt marked? Og hvor oppnår vi best konkurranse?
– Hvis det er en internasjonal aktør som vinner kontrakten vil den etablere seg i Norge, og vil den i hovedsak ha sine utgifter i NOK eller fremmed valuta?
– Hva er en god strategi for å oppnå og konkurranse og avdekke eventuell usikkerhet om hvor sårbare leverandørene vil være for valutakurssvingninger, slik at man kan velge den beste løsningen? Å be leverandørene om å levere tilbud både i NOK og i leverandørens egen valuta kan være en mulighet. Om dette er relevant kan avhenge av hvordan konkurransesituasjonen og kostnadsfordelingen er på valutaer, jamfør spørsmålene over.
– Dersom tilbud leveres i ulik valuta må det gå klart frem hvordan tilbudene sammenlignes på pris.
Leverandørlandets valuta
Departementet konkluderer sin uttalelse til Havforskningsinstituttet slik:
– Dersom anbudskonkurransen i dette tilfellet er en konkurranse mellom verft i ulike land, der hoveddelen av kostnadene påløper i valutaen der verftet er lokalisert, er det nærliggende at det mest fordelaktige er å be om tilbud i leverandørlandets valuta.
Bli den første til å kommentere på "Usikre tider, valgte krav om norsk valuta i sin EØS-anskaffelse"