– Samlet er derfor konklusjonen at prinsippene om likebehandling og konkurranse for så vidt gjelder reservasjonsadgangen for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester ikke er endret ved direktiv 2014/24/EU, heter det i Fløistad–utredningen om handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører i helse– og sosialtjenester. Nevnte EU– direktiv er nedfelt i de nye norske anskaffelsesreglene som trådte i kraft 1. januar i år.
Utredningen «Handlingsrommet for bruk av ideelle leverandører av helse– og sosialtjenester» foreligger nå. Det er advokat Karin Fløistad i Advokatfirma Simonsen Vogt Wiig som har utredet på oppdrag fra Nærings– og fiskeridepartementet. Formålet med utredningen har vært å vurdere det juridiske grunnlaget for bruk av dette handlingsrommet ut over hva som allerede er utledet av det nye anskaffelsesregelverket.
Fløistad skriver at utgangspunktet i EU/EØS-retten er at statene velger fritt hvordan velferdsordninger skal utformes, også hvordan slike ordninger skal organiseres og finansieres mest effektivt. Det er ikke tvil om at statene selv avgjør om velferdsordninger skal leveres helt eller delvis gjennom bruk av private aktører. – Når tjenestene blir satt ut til private aktører i et marked, må imidlertid EU/EØS-retten respekteres, fremholder hun. Aktuelt her er regelverket om offentlige anskaffelser og statsstøtteretten. Anvendelsen av regelverket om offentlige anskaffelser og statsstøtteretten forutsetter imidlertid at de private aktørene utøver økonomisk aktivitet.
Non–profit er også økonomisk aktivitet
Et spørsmål som har vært reist er om ideelle leverandører ikke driver økonomisk aktivitet fordi de ikke har økonomisk profitt som formål. EU-domstolen har imidlertid vært klar på at et non-profit-formål ikke medfører at organisasjonen ikke utøver økonomisk aktivitet.
Hva som utgjør økonomisk aktivitet er et område i bevegelse i EU-retten, fremhever Fløistad, men helse- og sosialtjenester levert fra ideelle leverandører er ikke generelt unntatt fra bruk av EU/EØS-rett som ikke-økonomisk aktivitet. Undertegnede kjenner ikke til en sak fra EU- eller EFTA, domstolen der helse- og sosialtjenester fra ideelle leverandører er blitt ansett som ikke-økonomisk aktivitet i EU/EØS-rettens forstand.
Innskrenke reservasjonsadgangen?
– Dersom hensikten med det nye anskaffelsesdirektivet var å innskrenke medlemsstatenes reservasjonsadgang for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester sammenlignet med den tidligere rettstilstanden, synes det naturlig å forvente at dette ville fremgått eksplisitt enten i direktivteksten eller i uttalelser om formålet, poengterer Fløistad.
Hun viser til de retningslinjene som EU-domstolen hadde oppstilt blant annet i Sodemare og Ambulanz Glöckner, og som er stadfestet og ytterligere konkretisert i nyere avgjørelser som Spezzino og CASTA. Her var medlemsstatene tilkjent en betydelig grad av frihet på dette området. Fløistad:
Kodifisere EU–domstolens praksis
– Det har formodningen mot seg at medlemsstatene i sekundærlovgivningen innskrenket denne adgangen. Synspunktet forsterkes av at noen slik intensjon ikke er et uttrykt formål med det nye direktivet. Tvert imot er det uttrykt som et generelt formål å kodifisere EU-domstolens praksis og åpne for beskyttelse av sosiale formål og nasjonal organisering som bygger på et solidaritetsprinsipp.
I tillegg er spørsmålet om et nasjonalt handlingsrom for en reservasjonsadgang knyttet opp til hensyn innenfor det som tradisjonelt anses som medlemstatenes eget suverene område, nemlig sosiale ordninger, helse og velferd. Behovet for å ivareta spesielle hensyn innenfor disse områdene er også i økende grad beskyttet i primærretten.
Ingen endring ved det nye regelverket
– På denne bakgrunn, konkluderer Fløistad i sin utredning, synes det samlede rettskildebildet å tale for at verken opphevingen av skillet mellom prioriterte og uprioriterte tjenester og innføringen av light touch-regimet for helse- og sosialtjenester med en egen artikkel 77 om reservasjonsadgang i bestemte tilfeller, er avgjørende for tolkningen. Samlet er derfor konklusjonen at prinsippene om likebehandling og konkurranse for så vidt gjelder reservasjonsadgangen for ideelle leverandører av helse- og sosialtjenester ikke er endret ved direktiv 2014/24/EU.
Bli den første til å kommentere på "Utredning: Juridisk grunnlag for handlingsrom for ideelle"