Tilbyderen i en anskaffelsesprosess hadde ikke vært nøye nok når det gjelder hvem de måtte støtte seg på for å oppfylle kvalifikasjonskravene og dokumentere rådighet over ressursene. Det er en konklusjon som kan trekkes en nylig avsagt dom i Eidsivating lagmannsrett, der en avvist tilbyder hadde krevet 320 mill i erstatning fra Norsk Tipping. Tilbyder hadde først blitt tildelt kontrakt, men senere avvist fordi det var ikke dokumentert rådighet over støttende virksomheter. Norsk Tipping ble frifunnet for erstatningskravet.
Bakgrunnen for saken var at Norsk Tipping i 2020 utlyste en konkurranse med forhandling for levering av tjenester for elektronisk identifikasjon og betaling. To tilbydere ble kvalifisert: Buypass AS (eid av EVRY og Norsk Tipping) og EveryMatrix Software Ltd (spillselskap med base i Malta). Sistnevnte fikk kontrakten, men etter en etterfølgende Integrity Due Diligence («IDD») av EveryMatrix og de selskaper som EveryMatrix skulle støtte seg på under leveransen, ble EveryMatrix avvist fra konkurransen og kontrakt tildelt Buypass.
Dette skyldtes bl.a. at oppdragsgiver mente leverandøren ikke hadde dokumentert rådighet over ressursene som var oppgitt i kvalifikasjonssøknaden for å oppfylle kvalifikasjonskravene.
Innleide fra bemanningsbyrå
Det avgjørende for lagmannsretten var at det i løpet av saken kom frem at en betydelig del av personalressursene tilbyder viste til i søknaden, var leid inn fra et eksternt bemanningsbyrå, og først etter søknadsfristen ble ansatt i et datterselskap av tilbyder.
Domstolen la vekt på hva tilbyder selv hadde fremhevet i søknaden, og ikke hva som senere ble påstått å være tilstrekkelige ressurser. Det hjalp ikke om tilbyderen mente at den i praksis hadde samme rådighet over de innleide som over egne ansatte, da de innleide utelukkende jobbet for leverandøren på leverandørens kontor.
På den bakgrunn kom lagmannsretten til at leverandøren ikke hadde dokumentert rådighet over ressursene den trengte for å oppfylle kvalifikasjonskravene. Det var også slik avklaringsadgangen ikke kunne benyttes til å la leverandøren dokumentere rådighet over bemanningsbyrået, som ikke en gang var nevnt i kvalifikasjonssøknaden.
Ingen erstatning, men lærdom
Noe erstatning på leverandøren ble dermed det ikke. En lærdom fra denne saken er at leverandører bør ha et bevisst forhold til hvilke selskaper som har ressursene som kreves for å bli kvalifisert ved offentlige anskaffelser. Det er først ved en identifisering av de ulike selskapene som skal bidra for kvalifisering – også innenfor en konsernstruktur – at oppdragsgiver blir gjort i stand til å etterprøve rådigheten og om tilbyder er kvalifisert. Det er slik selv om leverandøren i praksis oppfatter ressursene som sine egne og opplever å ha kontroll over dem. I så måte betyr det intet om tilbyder reelt sett råder over ressursene, så lenge dette ikke er dokumentert ved kvalifikasjonsfristen. Dersom selskapene som tilbyder støtter seg på, heller ikke er identifisert i kvalifikasjonssøknaden, er det heller ikke adgang for oppdragsgiver til å innhente denne dokumentasjonen i etterkant.
Les Anbud365s omtale av saken da den var i Østre Innlandet tingrett.
Bli den første til å kommentere på "Var ikke nøye nok, oppfylte ikke kvalifikasjonskravene – og tapte erstatningssak"