(En Anbud365-kommentar) Meningen med å skjerpe kravene til klima og miljø i det offentlige må være å slipe verktøyet, gjøre det enda skarpere og et enda bedre bidrag til å nå de internasjonale forpliktelsene på området. Til å håndtere slikt, trengs enda bedre kompetanse og bedre oppfølging, begge deler mangelvare i dag. Etter å ha sett forslaget til ny forskrift fra 1. januar 2024 om klima og miljøhensyn, er vi i tvil om dette er en ren politisk markering eller om det er den beste innretningen regjeringen kunne finne for å bidra til å kutte klimaavtrykk eller miljøbelastning. Men vi gir ikke opp, vi venter – ikke på Godot, men på en veiledning før vi bestemmer oss.
Anbud365 mener at den innkjøpsmakten som det offentlige disponerer, er et godt verktøy i de felles bestrebelsene på å nå miljø- og klimamål – alene eller som et godt supplement til andre verktøy med samme formål. Men noen ganger kan andre verktøy være vel så effektive å benytte. For å ta standpunkt til hva som egner seg best, trengs kompetanse.
Forskriften fra 1. januar 2024
Fra 1. januar 2024 skal dette gjelde for klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser:
(1) Krav og kriterier etter denne bestemmelsen skal ha som mål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.
(2) Oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent.
(3) Der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.
(4) Tildelingskriterier etter andre og tredje ledd kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Dersom oppdragsgiver ikke prioriterer i tråd med tredje ledd, skal det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, og dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
(5) Forpliktelsen til å stille krav eller kriterier etter denne bestemmelsen gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
Tilsvarende i forskriftene for forsyningssektoren og for konsesjonskontrakter.
Leverandørjubel
I lanseringen av forskriftsendringen legges stor vekt på at dette er et en virkelig skjerping, nå skal det offentlige ta et krafttak for å kutte klimaavtrykk og miljøbelastning ved å sørge for at leverandørene lever opp til skjerpede krav. På leverandørhold jubles det. I mange tilfeller er leverandørers miljø- og klimaprestasjoner langt bedre enn hva de i dag blir bedt om å leve opp til i offentlige kontrakter.
Flere kritiske spørsmål kan reises til innholdet i den nye forskriften, som er kommet fordi Riksrevisjonen i en rapport var nådeløs med det offentliges håndhevelse av klima- og miljøhensyn i sine anskaffelser. Som i eksisterende forskrift er tallet 30 det magiske tallet for vekting. Minimum 30% skal være hovedregelen og som i gjeldende forskrift er det et «gulv». Så vidt vites er ikke valget av «gulv» på 30% utredet, tallet dukket opp i en stortingsbehandling fra et parti som mente dette var en god markering av miljø- og klimaiver. Stortingsregjereri heter det.
«Tenk på et tall»
M.a.o., legges «tenk på et tall» til grunn for å arbeide mot et mål om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning. Retorisk kan man spørre om ikke 50% ville vært bedre. Kanskje blir det for stor kostnad, slik at f.eks. 25% kunne gi bedre balanse? En konkretisering i form at et spesifikt tall gir bedre effekt ut mot publikum – i disse dager, les: velgerne -, som er viktig nok, men om det er et rett vektingsvalg for å nå det oppsatte målet, vites faktisk ingenting om.
Det er også verd å huske på hva som gjorde at «bør» ble resultatet i dagens forskrift. For seks år siden ville ikke Brussel gå med på noe sterkere. Skal bli spennende å se om EFTAs overvåkingsorgan melder seg på banen når «skal» er med denne gang. Men, ikke umulig at unntakene vurderes som tilstrekkelige.
Innkjøpsfaglig skjønn
Vi noterer oss også at bruk av kontraktskrav ikke er med i den nye forskriftsteksten. Nå er det jo ikke dermed forbudt å ha med slike krav, men den enkelte innkjøpers skjønn i analysen/vurderingen av hva som gir best miljø- og klimaeffekt begrenses. Det virker som om lovgiver autoriserer hva som gir best effekt.
Anbud365 forstår at det om kort tid vil foreligge en veiledning om «beste praksis» for oppfølging av kontrakter der nye klima- og miljøkrav er stilt. Oppfølging er svært viktig, samtidig som det er «anskaffelsesboblas» akilleshæl i dag. Til oppfølging trengs kompetanse. Det gjelder også når anskaffelser skal forberedes, krav skal velges, prosess gjennomføres osv. Offentlige innkjøpere jager kompetanse i dag. Det kritiske er om de enkelte virksomhetene har tilgang på god nok miljø- og klimakompetanse til å kunne vite hva som – etter forskriften – er de beste valg: 30% vekting eller kvalifikasjonskrav.
Standardiserte løsninger?
Man kan tenke seg at det her ville være ledig bord i salen for lansering av standardiserte krav. Det er jo ikke bare kompetanse som mangler mange steder, også ressurser og da er «klipp-og-lim» ofte en grei løsning å gripe til. Vi har vanskelig likevel for å tro at dette er en god løsning. Til det er Norge og det man kjøper inn, for forskjellig, og dermed vil oppfølgingen ikke nødvendigvis være preget at man er et nytt, godt skritt mot forskriftens mål.
Et annet spørsmål som kan stilles, er hva som er «miljø» og/eller «klima» som skal velges. Noe mer konkretisering av hva man skal vekte, trengs nok. Og kravene/formuleringene må også være slik at de under evalueringen bidrar til å skille de ulike tilbudene. Dessuten: Har man oppfylt forskriftens ide og bokstav om man stiller klima- og miljøkrav bare til en del av anskaffelsen – eller er det ment at absolutt alt som hører med til anskaffelsen skal vektes med minst 30%?
Unntak fra vektingskravet
Det finnes unntak til vektingskravet. Om det blir bedre resultat kan kvalifikasjonskrav benyttes og om klimaavtrykket og miljøbelastningen er «uvesentlig», kan forskriftens iboende forpliktelse droppes. I begge tilfeller trengs altså kompetanse, som er en mangelvare, noe ikke minst Riksrevisjonen har påtalt.
Vi noterer oss også at prinsippet om «følg-eller-forklar» legges til grunn dersom man ikke velger å følge hovedregelen. Det minner om oppdeling av kontrakter, der man som kjent skal begrunne hvorfor man ikke deler opp. Sistnevnte skal ikke overprøves. Det står det intet om i den nye miljø- og klimaforskriften.
Veiledningen
Imidlertid vil vel veiledningen som kommer, angi hvilke krav man skal sette til begrunnelsen for å avvike fra hovedregelen om 30%-vekting. Kravet som ventelig kommer, må sees i sammenheng med hvilken kompetanse og hva slags ressurstilgang man råder over der ute. Hvis kravet til dokumentasjon blir for krevende for de fleste offentlige oppdragsgivere, kan igjen behovet for standardiserte svar melde seg.
Interessant er det også å se hvordan klageprosessen blir. Kofa og domstolene besitter solid juridisk kompetanse, men begrunnelsen for å avvike fra hovedregelen vil dreie seg om klima og miljø. Med all respekt for Kofa er vårt inntrykk at det andre steder finnes mer inngående kunnskap på dette feltet. Domstolene kan skaffe seg tilgang til nødvendig kompetanse. Får vi da et nytt innslag i Kofa av klima og miljøkompetanse, enten som oppnevnt nemndsmedlem eller som konsulent? Hvis ikke, kommer en ny klageinstans inn i bildet? Eller blir køene ved domstolene raskt økende.
Bare et signal?
Nå kan selvsagt dette med begrunnelse bare være et signal fra en streng lovgiver til pliktoppfyllende innkjøpere. Slik som med oppdeling av kontrakter. Da kan jo begrunnelsen egentlig være nær sagt hva som helst, bare det er en begrunnelse. Og vi skal huske på at forskriftsbestemmelsen nok får mest å si for anskaffelser over EU/EØS-tersklene. Under disse tersklene skal det mye til for at Kofa engasjerer seg, og domstolsbehandling koster sitt.
Det blir spennende å se veiledningen som kommer. Mye blir trolig klarere da. Men vi husker næringsministerens oppgitthet over et regelverk som krevete flere hundre sider med veiledning. Vi ser ikke bort fra at han kan – i sin klima- og miljøiver – ha skapt noe som fører til at sidetallet i den samlede veiledningen blir enda større.
Bli den første til å kommentere på "Viktig, men uklar klima- og miljøforskrift"