Virkninger og kostnader ved samfunnshensyn skal på bordet

Effekter og kostnader ved å stille krav til samfunnshensyn i offentlige anskaffelser skal utredes. Resultatet skal foreligge før 21. mai og være et grunnlag for den kommende stortingsmeldingen for offentlige anskaffelser som er ventet til høsten. Oslo Economics skal gjøre utredningen.

Det er Nærings- og fiskeridepartementet som er oppdragsgiver, og som vil ha utført en utredning som skal vurdere og anslå effekter og kostnader av å stille krav om å ivareta samfunnsmessige hensyn i offentlige anskaffelser:

• Vurdere og beskrive positive effekter av kravene til samfunnshensyn
• Identifisere hvordan kravene kan underbygge eller være i konflikt med målet om effektiv ressursbruk og konsekvensene av dette
• Vurdere virkninger for konkurransen i markedet
• Vurdere og anslå virkninger på transaksjonskostnadene for oppdragsgiver- og leverandørsiden
• Vurdere konsekvenser på pris, kvalitet, behovsdekning og andre konsekvenser
• Gjennomføre en analyse av ett eller flere samfunnshensyn og foreslå hvordan hensynet kan ivaretas i samsvar med lovens formål
• Kvantifisere ulike virkninger så langt det er mulig

Hvordan ivareta samfunnsmessige hensyn

Som ledd i arbeidet med å effektivisere og profesjonalisere offentlige anskaffelser vil regjeringen legge frem en melding til Stortinget om offentlige anskaffelser. Den skal blant annet omtale hvordan lovens pålegg om samfunnsmessige hensyn som ligger på siden av formålet om effektiv ressursbruk, best kan ivaretas innenfor rammen av en effektiv helhetlig offentlig anskaffelsespolitikk. Det gjelder bl.a. effektivisering av anskaffelsesprosessene gjennom å redusere kostnader, bidra til bedre behovsdekning og et mer konkurransedyktig norsk næringsliv.

I forbindelse med at den nye anskaffelsesloven ble utarbeidet og vedtatt ble det diskutert hvor langt loven skulle gå i å pålegge offentlige oppdragsgivere å trekke inn ulike samfunnshensyn i sine anskaffelser. Etter regjeringens vurdering var enkelte samfunnsutfordringer så alvorlige at offentlige anskaffelser burde tas i bruk for å bidra til seriøsitet i leverandørmarkedet, en bærekraftig utvikling og like konkurransevilkår, men uten at det skulle legges uforholdsmessig tyngende oppgaver på oppdragsgivere og leverandører.

Krav fra Stortinget

Stortinget sluttet seg til dette og innførte blant annet krav om at oppdragsgiver skal:

• Innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige hensyn der dette er relevant, herunder ta hensyn til livssykluskostnader.
• Ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter.
• Stille krav om begrensninger i antallet ledd i leverandørkjeden ved utførelsen av offentlige kontrakter i bransjer med særlige utfordringer knyttet til arbeidslivskriminalitet.
• Ta inn klausuler i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende forskrifter om allmenngjorte tariffavtaler eller landsomfattende tariffavtaler for de aktuelle bransjene.
• Stille krav om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning, og at en eller flere lærlinger deltar i arbeidet med gjennomføringen av kontrakten.

Skjønnsmessig og uformell praksis

Mye av reguleringen er overordnet og skjønnsmessig, og det overlates i stor grad til oppdragsgivers skjønn hvilke konkrete krav som bør stilles i hver enkelt anskaffelse. Det har derfor blitt utviklet ulike uformelle retningslinjer og praksis blant ulike offentlige oppdragsgivere som utfyller og til dels skjerper forpliktelsene som ligger i selve reguleringen. I tillegg blir det jevnlig fremmet ulike politiske forslag om skjerpet og mer detaljert regulering av ovennevnte hensyn.