(En Anbud365-kommentar) Ved siden av betydningen av kompetanse er nok tilgang til stadig bedre og mer kunnskap det aller viktigste for å lykkes med sitt forsett på det offentlige anskaffelsesmarkedet. Statistikk er og vil alltid et vesentlig og nødvendig bidrag for vedvarende å slukke den kunnskapstørsten som egentlig aldri må slukkes. Anbud365 hyller at det nå synes å være satt fart i statistikkinnhenting og – håndtering her til lands, og i nabolandene. Endelig kan vi bore oss ned i hva som egentlig foregår på dette omfangsrike markedet, og hvilken nytte den enkelte kan ha av slik kunnskap. Det er vanskelig, enn si umulig, å finne noen som ikke har slik nytte av statistikk.
Anbud365 har notert seg arbeidet som DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) er i gang med når det gjelder statistikk. Etter å ha ventet en god del tid ser det ut til at vi etter hvert får et grundigere og bedre bilde av hva som foregår på det offentlige innkjøpsmarkedet. I stedet for å bruke plass på å beklage oss over at slikt ikke har vært i gang før, skal vi heller benytte plassen til å gratulere og glede oss over hva vi ser.
Samme utvikling ser vi for øvrig hos Konkurrence- og forbrugerstyrelsen i Danmark og hos Upphandlingsmyndigheten i Sverige. Statistikk er et uvurderlig bidrag til å forstå mer, vite mer og gjøre mer ut av det offentliges anskaffelser, enten man trenger en makrooversikt eller man skal se på markedsmulighetene for en mulig anskaffelse. Det er verd ettertanke at det offentlige – ikke bare i Norge – kjøper for hundrevis av milliarder kroner årlig, og så har det tatt sin tin tid før en noenlunde oversikt dukker opp over hva dette er og betyr.
Hva ligger i «innkjøpsmakten»?
Etter hvert har mange også utenfor anskaffelsesverdenen fått med seg at det er store penger det dreier seg om. Begrepet «innkjøpsmakt» dukker opp i flere og flere pressemeldinger og ytringer for øvrig når det er noen som mener noe burde gjøres. Ikke rart at dette spesielt gjelder klimatiltak, der bør alle løfte i flokk – målrettet. Men hva som ligger i begrepet «innkjøpsmakt», utover at det er et velklingende slagord, hadde jo sikkert vært nyttig vite mer om for mange. Siste offisielle tall viser at det offentlige kjøpte for 651 milliarder kroner et år. Om det hadde vært én stor kunde som gjorde det, kunne man virkelig snakke om innkjøpsmakt. Men slik er det jo ikke. Strateger her og der bør unne seg nytten og gleden av å dykke ned i materialet for å fylle begrepet med konkret verdi for akkurat deres produkt.
Danske Konkurrence- og forbrugerstyrelsen har fått sving på sin «udbudsdatabase» og har flagget et par eksempler på hva som er kommet ut av databruken der. Det viser seg at andelen leverandører med adresse utenfor Danmark er jevnt økende. I seg selv er funnet verd ganske stor interesse, enn si oppfølging: Hvorfor er det slik? Tallene er egnet til å begeistre nede i Brussel, der det i år etter år har vært lite utvikling å se av det grenseoverskridende på det indre markedet for offentlige anskaffelser. Man har stor sett handlet med sine egne, men så kommer det altså tall som viser at noe er på gang. Kunnskapen er verd en sentral plass både i danske næringslivsorganisasjoner, i Folketinget og i regjeringen. Et eksempel på at statistikk er viktig.
Kan spare 10-13% ved fire tilbud
En annen erkjennelse som er utledet av tallene i den danske databasen er at man kan spare mellom 10 og 13% ved å mobilisere god konkurranse mellom fire tilbydere enn om bare en leverer tilbud. Nåja, sier noen, dette vet vi jo – at jo bedre konkurranse mellom flere, jo mer kan man presse priser. Det er den gode latin på området. Materialet fra Konkurrence- og forbrugerstyrelsen sier imidlertid intet om hva som skjer med kvaliteten når konkurransen skjerpes. På den annen side forteller de at dersom man øker konkurransen med enda flere tilbydere, avtas gevinsten gradvis.
Igjen er det et poeng å forske videre på hvorfor akkurat fire tilbud? Her er det åpenbart en kurve der besparelsen ved bare å ha en tilbyder er 0 og så øker besparelsen opp til fire tilbud for så å synke gradvis. Det er slett ikke sikkert at dette gjelder alle produkter og bransjer, men det kan man jo finne ut. Heller ikke er det slik at i alle bransjer er det fire tilbydere å hente ut. Uomtvistelig er det jo at der det bare er en tilbyder, er besparelsen knapt å regne med.
Sjekke nærmere?
Men tallene må jo inspirere til å sjekke ut – hva er det kritiske besparelsespunkt for det produktet jeg skal kjøpe? Finner man det, kan det jo være verd innsatsen med å skaffe seg dette konkurranse-omfanget. Vi er imidlertid sikre på at det er ganske mange der ute som allerede har oppdaget nytten av denne kunnskapen. Men for de som holder seg med hoffleverandører, bør slik tall interessere. I alle fall for de virksomheter som lever av skattepenger.
Et interessant forskningsprosjekt som er på gang på NTNU, er å finne ut noe om offentlige anskaffelser under pandemien. Informasjon fra DFØs statistikk inngår som analyseunderlag i denne forskningen. Og vi er sikre på at det også foregår annen type forskning der statistikk er en sentral ingrediens i arbeidet med å finne frem ny kunnskap. Ennskjønt de som måtte holde på å forske på temaet offentlige anskaffelser og i randsonen deromkring er ikke de som ligger fremst i løypa med å fortelle hva det er de holder på med. Men de kan jo holde på med noe svært fornuftig på sitt område uten å være blant de aller fremste selgere av det de holder på med.
DFØs spendanalyse
I tillegg til den mer makropregede bruken av statistikk, finnes det tallrike offentlige virksomheter som har dykket ned i sine anskaffelser og funnet informasjon til stor nytte – både med hensyn til organisering, muligheter i markedet, effektivisering av prosesser osv. Det er bare å stimulere til å fortsette med det. På DFØs nettside anskaffelser.no, er deres nye spendanalyse-verktøy lansert.
DFØ har utviklet en betaversjon av sitt nye spendverktøy. Verktøyet inneholder enkel funksjonalitet der man kan gå ned i konteringer basert på overordnet kategorier, leverandøroversikt og leverandørhaler. Med andre ord et godt sted å starte for de som har ambisjoner om å jobbe mer strategisk med innkjøp. I tillegg til analysen av forbruket får man med en veiledning om hvordan bruke spendverktøyet til å sette mål, prioritere tiltak og kommunisere med ledelsen om status på innkjøpsområdet.
Overblikk
Analyser av virksomhetens totale utgifter gir et overblikk over blant annet: hvor mye det kjøpes for, hvilke kategorier man kjøper innenfor, hvem i virksomheten som gjennomfører kjøpene og hvilke leverandører dere kjøper fra.
Ikke snakk om annet enn at statistikk er viktig, ja, nødvendig – enten man sitter i sitt helikopter og skuer ned på hele anskaffelsesområdet eller man står midt oppe i arbeidet med å få til en best mulig anskaffelse.
Også noe for forskriftseieren
Og apropos helikopter-syn. I forskriften til anskaffelsesloven heter det i § 21-6.Kunngjøring av kontraktsinngåelse: «(1) Når oppdragsgiveren har inngått en kontrakt, skal han kunngjøre kontraktsinngåelsen snarest og senest 30 dager etter at kontrakten ble inngått». Altså et skal-krav. Men her har statistikken fortalt forskriftseieren at ikke på langt nær alle oppdragsgivere tar seg bryet med slik kunngjøring. Ikke bare mister man mye kunnskap om hva som skjer med kunngjøringene av konkurranser, men det er jo regelbrudd statistikken avdekker. Så får vi se om betydningen av statistikk etter hvert blir så tungtveiende at de oppdragsgivere som ikke følger opp med å kunngjøre kontraktinngåelsen, strammer seg opp. Eller blir strammet opp.
Bli den første til å kommentere på "En hyllest til statistikk"