Konkurransetilsynet trenger flere fakta om offentlige innkjøp for å kunne effektivisere sin innsats når det gjelder å avdekke alvorlige konkurranselovbrudd når det offentlige kjøper inn. Det sier konkurransedirektør Tina Søreide til Anbud365, der hun også slår fast at hvem som bør ha ansvar for å øke sannsynligheten for at regelbrudd oppdages, er et viktig spørsmål. I et oppslag på Anbud365 for en tid tilbake mente advokat Arnhild D. Gjønnes i NHO at tiden er moden for å etablere et anskaffelsestilsyn, fortrinnsvis i regi av Konkurransetilsynet.
Tallrike eksempler i det siste viser at ulovlige direkteanskaffelser i høy grad dessverre hører til i det daglige liv i det offentlige Norge, het det i oppslaget. NHO er bekymret og mener at det må tas grep for å sikre håndhevelsen av regelverket.
For nær to og et halvt år siden skrev daværende konkurransedirektør Lars Sørgard i Anbud365 at ingen i dag har ansvar for å føre tilsyn med offentlige anskaffelser såfremt det ikke kommer en klage. Det taper samfunnet store summer på. Tilsyn kan hindre anbudsjuks, var overskriften. Men daværende næringsminister Iselin Nybø lot seg ikke rikke: Mer nyttig å satse på kompetanseoppbygging og profesjonalisering enn å etablere tilsyn.
Viktig problemstilling
Ny konkurransedirektør – Tina Søreide – er nå på plass, og hun sier til Anbud365 at NHO tar opp en viktig problemstilling.
– Er det risiko for at offentlige innkjøp ikke går som de skal?
– Mitt inntrykk – etter å ha jobbet med temaet som forsker og rådgiver – er at de fleste innkjøpere legger stor innsats ned i det å sikre best mulig kombinasjon av pris og kvalitet. Av mer eller mindre legitime grunner forekommer det likevel avvik fra innkjøpsreglene. Vi har ikke gode nok estimat på omfanget, konstaterer hun.
Høye tall på bruk av direkte anskaffelser, som NHO peker på, er en varsellampe, fremholder konkurransedirektøren, og spør hva som ligger bak slike tall. Kanskje handler det om hastverk, vel sterk vektlegging av lokalpolitiske hensyn, god erfaring med tidligere leverandør, interessekonflikter eller noe annet.
– Trenger vi styrket og uavhengig kontroll med offentlige innkjøp, for eksempel i form av et nytt tilsyn?
– Som professor ved NHH støttet jeg opp under den ideen fordi jeg skjønte at de som kjenner til problemene – enten de er markedsaktører eller offentlig ansatte – ikke nødvendigvis har ønske om å si fra om hva som er galt. I så fall vil klagebasert kontroll være utilstrekkelig, påpeker hun. Nå, som konkurransedirektør, er det tydeligere at de aktørene som kjenner til konkurranserettslige lovbrudd, ikke nødvendigvis vil legge inn klage til KOFA. Koordinert markedsatferd i strid med konkurransereglene kan fungere særlig bra for de involverte hvis aktørene ‘har noen på innsiden’. Hvis alle holder tyst, vil det være vanskelig å oppdage problemet.
Trenger mer data
Konkurransedirektør Søreide slår fast at hvem som bør ha ansvar for å øke sannsynligheten for at regelbrudd oppdages, er et viktig spørsmål – det være seg et nytt tilsyn, Konkurransetilsynet (med dagens mandat), statens internrevisjon, kommunerevisjon, påtalemyndighetene, og/eller andre – Så langt – i Konkurransetilsynet – har jeg tatt til orde for at vi i alle fall trenger bedre data på offentlige innkjøp. For at Konkurransetilsynet skal kunne agere på mulige brudd på konkurransereglene trenger vi tilgang til mer informasjon enn det vi har nå. Vi trenger flere fakta om taper-bud, og ikke bare vinner-bud, tilgjengelig i en søkbar database. Med slike data kan vi effektivisere vår innsats når det gjelder å avdekke alvorlige konkurranselovbrudd i offentlige innkjøp, understreker konkurransedirektøren overfor Anbud365.
Bli den første til å kommentere på "Med mer fakta, mer effektiv jakt på konkurranselovbrudd i offentlige innkjøp"