Norge er et lite land – det må vi ta 100% konsekvensen av

(En Anbud365-kommentar) Det er selvsagt lov for ledere i det offentlige å ha og pleie private bånd. Ja, de må gjerne ansette personer fra deres nærmeste krets. Men det må være full åpenhet og respekt for alt som heter habilitet og integritet. Vi er redd for at dette ikke er 100% i dag. Offentlige innkjøperne er rede til å innfri viktige politiske mål når varer og tjenester skal anskaffes. Spørsmålet er om politiske og administrative ledere makter å legge til rette for rammebetingelsene som omfatter habilitet og integritet. Dette er alvorlig, fordi det går på folks respekt og tillit til dem som forvalter deres skattepenger. 

Samtidig vet vi at nettopp innkjøp er blant det mest utsatte når det gjelder bestikkelser, korrupsjon etc. Mange kan ønske å påvirke beslutninger om kjøp.  Store selskap som Atea og Siemens har vært i søkelyset i denne sammenhengen de seneste årene. I forbindelse med heving av den nasjonale terskelverdien verserer det påstander om at mangel på kunngjøringsplikt øker faren for korrupsjon.

Styret i Helse Vest behandlet nylig etiske regler for helseforetaksregionen. Retningslinjene for innkjøpsarbeidet, heter det, skal skape tillit og trygge omdømmet til virksomheten.

Transparency Norge er for øvrig et utmerket sted for dem som vil drøfte og lære hvordan man håndterer utfordringer omkring habilitet, korrupsjon etc. Erfaringer, bevissthet og kunnskap kommer man et godt stykke på vei med. 

Politiske mål 

Sentrale politikere legger stadig flere politiske mål når offentlige anskaffelser skal gjennomføres. Offentlige innkjøpere skal sørge for bedre klima, etisk handel, universell utforming, bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, forhindre brudd på menneskerettighetene, samt bidra til økt andel av lærlinger i bedrifter. I tillegg skal offentlige innkjøpere bidra til store økonomiske gevinster og effektivisering av den offentlige sektoren. Dette er viktige politiske mål som bør og skal ligge til grunn når det offentlige inngår kontrakter med ulike leverandører for mer enn 500 milliarder kroner hvert år. For å innfri disse målene kreves det en høy innkjøpsfaglig kompetanse, samt høy grad av faglig og personlig integritet.

En mindre påaktet, men likevel ikke minst viktig side, er habilitetsutfordringen. Innkjøpere i det offentlige møter dette i form av nettverk av ulikt slag. Det kan være bekjentskaper, medlemskap i foreninger, familiebånd, den ene tjeneste er den andre verd etc. For å være tydelig: Når innstillingen om kontraktstildeling er klar, drøftes den med overordnet, som mobiliserer argumenter for valg av nr. 2 istf. nr. 1 på listen. Det kan være gode, saklige argumenter uten sidehensyn eller det kan være mer skjulte realitetsgrunner til at overordnet går for nr. 2.

Et lite land

Norge er et lite land. Det er lov å kjenne hverandre, være i klubb sammen, ha familie og det hele. Men det må herske åpenhet og den enkelte må i sine roller kjenne grensene for habilitet. Det er ikke slik at man ikke kan være med på avgjørelser fordi det er familiebånd. Argumentene kan være bunnsolide. Men slikt skaper lett mistenksomhet og kan bidra til å trekke ned omdømmet og tilliten til dem som forvalter offentlige penger.

Dette gjelder ikke bare små kommuner der «alle kjenner alle». Det er oppsiktsvekkende at Oslo kommune igjen er i søkelyset når det gjelder habilitet som gjør at mange medier stiller spørsmål ved lederes integritet. Byrådslederens bror, Per Morten Johansen ansatte sin gode venn og forlover i etaten han er leder for. Dessuten er hans datter og svigersønn ansatt i den samme etaten han er direktør for. Det viser seg også at HR-direktør i den samme etaten har latt ansette sin egen søster og sønn. Det er på tide å minne om at reglene om korrupsjon ikke trenger å omfatte betaling i form av penger. Det kan også omfatte tjenester, byttehandel og andre elementer av goder mellom mennesker.

Vilkårligheter råder

Norge er et lite land. Et land hvor mange kjenner hverandre og dermed kan ha bindinger til hverandre. Det er grunn til å forvente mer av våre politiske og administrative ledere enn at vilkårlighetene skal råde som det ser ut til i ulike saker i Oslo kommune. Oslo kommune er ikke alene når det gjelder brudd på habilitet. Det florerer av eksempler hvor ledere har kjøpt tjenester av eget eller familiens firma i kommuner og i staten. Det er handlet varer og tjenester fra venner og bekjente på det offentliges regning, og det er en rekke eksempler på grove økonomiske misligheter og korrupsjon.

Politikerne kommer ikke til å få innfridd sine viktige mål om ikke politiske og administrative ledere opptrer med en betydelig høyere grad av faglig og personlig integritet enn hva som til stadighet avsløres av en kritisk presse. Habilitetsreglene og etterlevelse av disse er derfor svært viktige når vi lever i et lite land. Dersom noen i det hele tatt stiller spørsmål om habilitetsreglene er fulgt, kan det tyde på at man ikke har opptrådd med tilstrekkelig grad av personlig og faglig integritet.

Habilitet og integritet

De offentlige innkjøperne er rede til å innfri viktige politiske mål når varer og tjenester skal anskaffes. Spørsmålet er om politiske og administrative ledere makter å legge til rette for rammebetingelsene som omfatter habilitet og integritet.

Dette er ikke bare tankevekkende – det er også såpass alvorlig at det er lov å forvente at Stortinget og Regjeringen tar grep, strammer til. Den varslede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser er en god anledning. Det gjelder tilliten til dem som forvalter skattepengene, og omdømmet til statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner. Grunnstener i et velfungerende samfunn, med andre ord. Ledelsen er ansvarlig – enten administrativt eller politisk. Politikerforakt avles når dagens tilstand får leve videre.