Det vil ligge betydelig besparelse av tid og kostnader for alle involverte, samt også profesjonalisering, om det kan foretas en forenkling og standardisering mellom de offentlige innkjøperne i hvordan referanser skal innhentes og oppgis. For offentlige innkjøpere bør den klare hovedregel være at de skal stille opp som referanse for sine leverandører, der andre offentlige innkjøpere ber om referanser. Det mener Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som her kommenterer synspunkter på referansebruk fra Anbud365s kommentatorer.
I en henvendelse til Nærings- og fiskeridepartementet kommer RIF med en del forslag til oppfølging av den nylig behandlede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser (Meld. St.22 (2018 – 2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser). De skriver bl.a. at en rekke offentlige innkjøpere, også statlige, har kontraktsbetingelser om at de ikke skal brukes som referanse uten at dette er avtalt på forhånd. Sistnevnte, fremholder RIF, fremstår som et paradoks når de samme offentlige innkjøpere i sine standard konkurransegrunnlag ber om referanser fra andre. De tar så til orde for at departementet bør ved instruks, tillegg til sin veileder om regelverket, eventuelt regelfeste, at offentlige innkjøpere ikke kan nekte å være referanse for tilbydere i anskaffelser for andre offentlige aktører.
Anbud365 utfordret sitt kommentatorkorps til å mene noe om RIFs synspunkt. Blant svarene:
Anbud365 utfordret RIF til å kommentere disse synspunktene fra våre kommentatorer. Erfaringsmessig skaper dagens håndtering av referanser en del praktiske utfordringer og medfører transaksjonskostnader for alle involverte, skriver RIF i sin kommentar til Anbud365:
Praktiske utfordringer ved referanser
– Dette kan være at oppgitte referanser ikke svarer på henvendelsen. Dette kan ha ulike årsaker, slik som at henvendelsen er feilsendt, personen har skiftet arbeid eller er på ferie. Det finnes også tilfeller hvor innkjøper skal innhente referanser selv, men ikke har gitt tilstrekkelig informasjon eller ikke har purret. Det kan være referanser som ikke ønsker å svare. Begrunnelser som gis er at de ikke har tid, at arbeidet ikke kan prioriteres innen fristen for å svare, at det er arbeidskrevende eller vanskelig, eller at det usikkerhet knyttet til vurderingen.
RIF påpeker at måten referanser innhentes på varierer, med tilhørende usikkerhet og kostnader. Det kan være innkjøper eller tilbyder som skaffer uttalelsen. Muntlig eller skriftlig. Og alt fra fri prosatekst til meget omfattende skjemaer som skal utfylles.
– Når innkjøper selv skal innhente referansen er det variabelt hvilken informasjon som gis til tilbyder om manglende svar fra referansen, og mulighet for tilbyder til å korrigere dette, heter det.
Klar hovedregel å stille opp
Etter RIFs syn vil det ligge betydelig besparelse av tid og kostnader for alle involverte, samt også profesjonalisering, om det kan foretas en forenkling og standardisering mellom de offentlige innkjøperne i hvordan referanser skal innhentes og oppgis.
Det er nok god skikk hos de fleste innkjøpere å stille som referanse, poengterer RIF overfor Anbud365. Dette bør imidlertid ikke være et tema med tvil, og heller ikke underlagt noen ekstra administrasjon fra tilbyder om å skaffe samtykke. For offentlige innkjøpere bør den klare hovedregel være at de skal stille opp som referanse for sine leverandører, der andre offentlige innkjøpere ber om referanser. Kontraktsvilkår hos de samme innkjøpere om at de ikke skal brukes som referanse uten at dette er avtalt på forhånd bør av samme grunn fjernes.
Bli den første til å kommentere på "Ber offentlige innkjøpere standardisere håndtering av referanser"