Etablerte partnerskap med ideelle, ble dømt for brudd på innkjøpsreglene

Den svenske kommune hadde en kontrakt med en ideell stiftelse om drift av en omsorgsinstitusjon. Da kontrakten løp ut, fortsatte samarbeide dem imellom, da som idebasert offentlig partnerskap – en mellomting mellom frivillig innsats og offentlig anskaffelseskontrakt. Denne løsningen fikk tommelen ned av Högsta förvaltningsdomstolen, som slo fast at det ikke var tvil om at det var en tjenestekontrakt etter anskaffelseslovgivningen. At man kaller det noe annet, endrer ingenting, heter det.

I Sverige eksisterer det en mulighet for å etablere såkalte «Idéburna offentliga partnerskap (IOP)». Det er en form for samarbeid mellom det offentlige og ideelle aktører for å nå et felles almennyttig formål. Forutsetningen er, ifølge den svenske regjeringens utredningsarbeid, at begge parterr bidrar med ressurser. Et slik partnerskap må ikke innebære tildeling av en offentlig kontrakt, anskaffelses av konsesjon eller en rammeavtale, står det i utredningen SOU 2019:56 Idéburen välfärd.

Så hadde en svensk kommune etter en vanlig anskaffelsesprosess tildelt kontrakt til en ideell stiftelse for driften av en institusjon for eldre. Da avtaleperioden løp ut, besluttet kommunen å la stiftelsen fortsette driften innenfor rammen av et «idéburet offentligt partnerskap» uten å gjennomføre en ny anskaffelse. Konkurrensverket mente imidlertid at man her sto overfor en anskaffelsespliktig tjenestekontrakt.

Elementer i partnerskapet

Formålet med partnerskapet var i fellesskap å skape forutsetninger for en unik omsorgskjede med fokus på helheten i omsorgen av folk med demens. Stiftelsen skulle bl.a. drifte institusjonen og dessuten stå for hjemmetjeneste med demensinnretning. Kommunen skulle innledningsvis bidra med økonomisk med drøyt 14 mill årlig. Hvis tallet på beboerplasser ble utvidet, skulle det komme økt bidrag basert på et visst beløp pr. plass. I tilfelle tvister i forbindelse med avtalen, skulle partene først forsøke å løse den seg imellom, dernest avgjøres av en domstol.

Högsta förvaltningsdomstolen slo fast at den korrekte tolkningen av unionsretten er så åpenbar at det ikke finnes for noen rimelig tvil om hvordan spørsmålet skal avgjøres. Gjennom avtalen påtar stiftelsen seg å tilby slike tjenester som denne saken omhandler, for kommunens regning mot økonomisk kompensasjon. Stiftelsens arbeid er dermed å anses som av direkte økonomisk interesse for kommunen. Avtalen gir opphav til gjensidige rettigheter og plikter som i ytterste konsekvens kan bli tema for en prøvning i domstolene. Det er således, heter det, en avtale med økonomiske vilkår i anskaffelseslovgivningens mening.

Fins intet unntak

Anskaffelsesregelverket inneholder intet unntak for tjenester av den typen som avtalen omfatter og det er klart at det i Sverige finnes et marked for slike tjenester. Kommunen har dessuten tidligere gjennomført en anskaffelsesprosess for driften av institusjonen, og ettersom stiftelsen håndterer tjenester på markedet, er den å betrakte som leverandør i anskaffelseslovgivningens forstand. I sammenhengen betyr det intet om stiftelsen har et gevinstformål, er organisert som et foretak eller hele tiden er tilstede i markedet.