Ny betalingsvillighetsapp for oppdragsgivere – hvordan sikre riktig forhold mellom pris og kvalitet

De fleste anskaffelser gjennomføres med tildelingskriterier som både gjelder pris og kvalitet, slik at tildelingen skjer på grunnlag av det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Men hvordan kan oppdragsgivere sikre at forholdet mellom pris og kvalitet faktisk ender opp med å gjenspeile behov og ønsker? Simonsen Vogt Wiig har utviklet en applikasjon som gir oppdragsgivere og leverandører mulighet til å vurdere utslag av evalueringsmetoder i anskaffelseskonkurranser.

I alle konkurranser over EØS-terskelverdiene skal tildelingskriterier med en tilhørende vekting angis i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Ofte kan dette være det eneste en oppdragsgiver gir av informasjon om forholdet mellom pris og kvalitet. Pris kan for eksempel ha fått en vekt på 40 % og kvalitet 60 %. Da er det tilsynelatende kvalitet som skal ha størst betydning ved evalueringen.

Partner Christian Bjørtuft Ellingsen og advokat Olav E Haukeli – begge Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, står bak lanseringen av betalingsvillighetsapp’en. De fremhever overfor Anbud365 om at det ikke er sikkert at den nominelle vekten oppgitt i konkurransegrunnlaget reflekterer tildelingskriteriets reelle vekt, og at det er viktig for både oppdragsgivere og leverandører å være bevisst på dette.

Evalueringsmetoden kan påvirke tildelingskriteriets vekt

– Tildelingskriterienes reelle vekt, forklarer Ellingsen og Haukeli er avhengig av evalueringsmetoden, altså hvordan oppdragsgiver evaluerer tildelingskriteriene, normalt i form av poenggiving. For eksempel dersom evalueringen gjennomføres slik at det skal veldig små prisforskjeller til for å få ett poeng forsprang på pris, vil priskriteriet være av større betydning enn om det må store prisforskjeller til for å få ett poengs forsprang. På denne måten kan man i realiteten endre vekten av tildelingskriteriene gjennom evalueringsmetoden. Derfor har også EU-domstolen i TNS-Dimarso sagt at evalueringsmetoder som ikke er opplyst på forhånd, ikke kan føre til en endring av tildelingskriterienes vekt (sak C-6/15). Noe annet er i strid med kravet til forutberegnelighet, se også to ferske KOFA-avgjørelser om dette (KOFA-2020-269 og KOFA-2019-469).

Blant norske oppdragsgivere er det vanlig å bruke relative evalueringsmetoder på pris, f.eks. slik at man gir beste score til det laveste tilbudet, og at de andre tilbudene scores ut fra den relative forskjellen til billigste tilbud. Det har kommet innvendinger mot slike evalueringsmetoder, se senest masteroppgaven fra NHH omtalt på Anbud 365 13. juli 2020.[1]

Kan være problematisk

– Den korte forklaringen på hvorfor bruk av slike evalueringsmetoder kan være problematisk, fremholder de to, er at man vanskelig vil kunne vite på forhånd hvor mye som vil tilsvare ett poeng på priskriteriet slik at betalingsvilligheten kan bli fastsatt vilkårlig.[2] For å illustrere dette kan vi tenke oss et eksempel hvor oppdragsgiver bruker den proporsjonale lineære modellen og det billigste tilbudet er 1 millioner kroner. Her vil hvert poeng under priskriteriet utgjøre 100 000 kr. Men dersom en leverandør inngir et tilbud som er langt billigere enn de andre tilbudene, men kvalitetsmessig er så dårlig at det ikke reelt sett kan vinne konkurransen, vil dette kunne skape utfordringer. Dersom det billigste tilbudet som ikke kan nå opp i konkurransen f.eks. er på 100 000 kr, vil plutselig hvert poeng under priskriteriet ikke utgjøre 100 000 kr lenger, men bare 10 000 kr. Når oppdragsgiver ikke selv kan kontrollere hvor mange kroner ett poeng vil utgjøre, kan man innvende mot slike metoder at de potensielt har en vilkårlig side.

Det er også andre sider av evalueringen som kan ha virkninger som er vilkårlige. Et eksempel på dette er relativ normalisering (oppjustering). Som Ellingsen og Haukeli tidligere har skrevet om (her og her), er dette imidlertid noe som er helt ubegrunnet, som ikke fører noe godt med seg og som nok er ulovlig der hvor det får avgjørende betydning.

Unngå vilkårlige effekter

– Avgjørende for gode anskaffelser er etter vårt syn at oppdragsgiver i størst mulig grad unngår vilkårlige effekter av evalueringsmetoden, men heller sikrer at metoden ivaretar det som faktisk er betalingsvilligheten for kvalitetsforskjeller, understreker Ellingsen og Haukeli. Det optimale, og som økonomer gjerne anbefaler, er å bruke metoder som ikke er relative. Man kan f.eks. si at billigste tilbud får 10 poeng, og at det gis ett poeng trekk pr. 50 000 kr de andre tilbudene er dyrere. Eventuelt kan man unngå å regne om pris til poeng, men heller regne om kvalitetsforskjellene til pris.

Det er likevel ikke alltid oppdragsgiver kan, eller vil, bruke slike evalueringsmodeller:

– Dersom oppdragsgivere bruker en relativ metode, bør oppdragsgiver på forhånd regne ut hvilke utslag metoden vil gi, og hvor mye metoden gjør at man faktisk blir villig til å betale for kvalitetsforskjeller. Oppdragsgivere bør også etter gjennomført evaluering kontrollere at evalueringsmetoden gir et resultat som reflekterer oppdragsgivers betalingsvillighet for kvalitet, poengterer de to, og fortsetter:

– I den grad oppdragsgiver offentliggjør informasjon om evalueringsmetoden, bør også leverandørene analysere hvilke utslag metoden gir og tilpasse sitt tilbud etter dette.

Kalkulator for evalueringsmodeller

For å hjelpe oppdragsgivere og leverandørene med vurderingen av evalueringsmetoder, har altså Simonsen Vogt Wiig laget en kalkulator hvor oppdragsgivere kan teste utslag av evalueringsmodeller og beregne betalingsvillighet. Dette gjøres ved å fylle inn tildelingskriterier og eventuelle underkriterier, og på den bakgrunn beregne betalingsvillighet ut fra det som antas å bli laveste tilbud. Ved å gjøre slike beregninger kan du som oppdragsgiver avdekke svakheter i evalueringsmetoden, f.eks. at du betaler uforholdsmessig mye for bestemte egenskaper ved kontraktsgjenstanden, leveringstid eller miljøaspekt som du som oppdragsgiver har valgt å vektlegge i tildelingsevalueringen. Du kan som oppdragsgiver også sikre at tilbudene gis god nok uttelling for god kvalitet til at de er villig til å tilby løsninger som er gode nok.

Tilpasninger bør fortrinnsvis gjøres i den nominelle vektingen slik at denne gjenspeiler oppdragsgivers betalingsvillighet påpeker Ellingsen og Haukeli. Dette har ikke minst en side til kravet til forutberegnelighet som oppdragsgiver må sikre gjennom konkurransen. Dersom oppdragsgiver anvender en metode hvor avviket mellom prisforskjeller og poengforskjeller blir for stort, vil dette fort kunne innebære et brudd på anskaffelsesregelverket.

Dersom du ønsker å teste kalkulatoren kan du bruke følgende link: https://svw.no/betalingsvillighetsapp

---

[1] Kristian Trygstad skriver også om dette i sin bok Tildeling av offentlige kontrakter.

[2] Betalingsvillighet er hva oppdragsgiver er villig til å betale for et poeng på skalaen til kvalitetskriteriene, altså andre tildelingskriterier enn pris/kostnad.