Miljøkrav: Utbredt usikkerhet – etterlyser nasjonale grep

– Vi kan være enige om at det er utbredt usikkerhet rundt det å sette miljøkrav. Mange er imidlertid flinke og opparbeider seg over tid kompetanse og god praksis. Men forandringer skjer raskt, og det som var banebrytende og riktig for kort tid siden, kan fort fremstå som mindre aktuelt. Det sier Tommy Hestem, styreleder, KS Innkjøpsforum, i dette intervjuet med Anbud365. Her peker han også på at kommunale innkjøpere ønsker mer enhetlig tilnærming til utarbeidelse av struktur på konkurransegrunnlag og standarder for kontrakter. – Her har vi et nasjonalt behov for oppdatering og utvikling av ytterligere standarddokumenter, slår han fast.

I en artikkel på Anbud365 nylig forteller en leverandør at han ennå ikke har fått miljøkrav, selv om det har vært et lovkrav i snart fire år. Han tror mye av årsaken til at det i liten grad følges opp, er utrygghet og en frykt for å bli tatt av Kofa, men peker på at det er hjelp å få: Veiledningen «Kom-i-gang» fra NHO og DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) og annet materiell DFØ står bak. I samme artikkel slår NHOs ekspert på offentlige anskaffelser, advokat Arnhild D. Gjønnes, et slag for etablering av en help-desk og en eksempelsamling der de store innkjøpernes erfaringer er samlet.

– Hva skal til, Hestem, av hjelp for å få enda flere offentlige oppdragsgivere – også mange av de små/mindre – til å stille gode krav på enklest mulig måte, m.a.o. hjelpe til med nødvendig kompetanse?

Styrelederen i KS Innkjøpsforum, som til daglig er rådgiver anskaffelser i Asker kommune:

– Vi kan være enige om at det er utbredt usikkerhet rundt det å sette miljøkrav. Mange er imidlertid flinke og opparbeider seg over tid kompetanse og god praksis. Men teknologisk utvikling og forutsetninger for miljøkrav, som faktisk er med på å bidra positivt, kan endre seg fort. Det kan derfor være uoversiktlig å finne ut hva som er rett krav å stille i den enkelte anskaffelsen. Det som var banebrytende og riktig for kort tid siden, kan fort fremstå som mindre aktuelt.

Livssykluskostnader

Han fremholder at heller ikke livssykluskostnader er enkelt å sammenligne. Ulike metodevalg og hvilke hensyn som medtas gir utfordringer. Vurderinger av usikre ombruksmuligheter vanskeliggjør dette ytterligere i praksis. 

Mange kommuner, og andre offentlige oppdragsgivere, har satt bærekraft som viktig fundament for utvikling av politikk og strategier. – De overordnede målene må imidlertid brytes ned til praktisk anvendelige krav, poengterer Hestem. På veien kan hensynet til tid, økonomi og usikkerhet spille inn. Beslutninger om krav skal en også leve med etter at konkurransen er gjennomført, i leveringsfasen. Dette er i prosess i mange kommuner nå med revidering av anskaffelsesstrategier og tiltaksplaner. 

Utviklingsklausuler

– Det tar tid å implementere nye krav, understreker styrelederen i KS Innkjøpsforum. Rammeavtaler fornyes typisk ikke årlig, men kan ha en varighet på inntil 4 år. I løpet av en slik periode kan mye skje. Utviklingsklausuler kan derfor også være aktuelt å innarbeide i selve kontrakten for å tydeliggjøre og sikre en ønsket utvikling. Dette setter krav til god kontraktsoppfølging.

Markedsdialog, deltagelse i tilgjengelige nettverk og samarbeid med nabokommuner og andre med samme behov vil kunne medvirke til økt bruk av, og mer enhetlige miljøkrav. Konsentrat av slike krav er nødvendig å gjøre tilgjengelig slik at oppdragsgiveres kriterier og tilbyderes tilpasninger skal kunne møtes. Hestem fortsetter:

– I en kommune vil ikke alle innkjøpere eller prosjektledere alene ha nok oppdatert kunnskap om alle krav som bør settes i den enkelte konkurranse. Det er også behov for mer kontakt over faggrensene internt hos hver oppdragsgiver enn tidligere. Dette for å fange opp de ulike hensyn og få til en enhetlig praksis.  

Hjelpemidler er tilgjengelig

Standardiserte krav vil gjøre det enklere for oppdragsgivere å sette krav og mer effektivt for tilbydere å tilpasse seg. – Utfordringen er å følge med på teknologisk utvikling og kunne se passe langt frem, poengterer han. Her finnes det tilgjengelige hjelpemidler og veiledere. Dette er også på dagsorden i faglige samlinger, og tema i sertifiseringskursene som f.eks KS-advokatene og KSI samarbeider om.

– Kommunene er selvstendige virksomheter og er berettiget til å ha ulike mål og prioriteringer. Kommunale innkjøpere ønsker allikevel mer enhetlig tilnærming til utarbeidelse av struktur på konkurransegrunnlag og standarder for kontrakter. Her har vi et nasjonalt behov for oppdatering og utvikling av ytterligere standarddokumenter. I tillegg må tilgjengeliggjøring av standardene forenkles teknisk og uten kostnad for partene, slår Tommy Hestem, styreleder i KS Innkjøpsforum fast.