Danmark skal kutte 70% av sine utslipp. En grønn innkjøpsstrategi skal hjelpe med å nå målet. Nå er utfordringen å omsette innkjøpsstrategien til konkret innkjøpsatferd. I en kronikk lanserer Signe Lynggaard Madsen, adm. direktør i SKI (Statens og Kommunernes Indkøbsservice) tre grep for hva som må til. Den grønne innkjøpsatferden må bli en del av DNA-et i alle offentlige virksomheter, poengter hun bl.a. Men å kjøpe klimavennlig kommer ikke av seg selv, nærmeste leder og toppledelsen må selv ha dette i sitt DNA.
I kronikken peker Lynggaard Madsen på at mange myndigheter lenge har hatt lokale grønne innkjøpsstrategier. Likevel blir de fleste innkjøpskronene fortsatt brukt på varer og tjenester som ikke lever opp til særlige klimakrav.
Samtidig har den danske regjeringen lagt frem sin grønne innkjøpsstrategi. Den angir hvordan danske offentlige virksomheter skal benytte sine innkjøp for at landet skal kunne kutte sine CO2-utslipp med 70%. Den aktuelle utfordringen nå er, fremholder artikkelforfatteren, å omsette innkjøpsstrategien til konkret innkjøpsatferd. Offentlig sektor i Danmark kjøper årlig for om lag 380 mrd danske kroner.
Tre innsatser
Hun tar til orde for tre såkalte innsatser for at offentlige innkjøpere skal kunne gjøre en forskjell. For det første understreker hun at det er viktig å sikre at anskaffelsene kan gjøres enklest mulig. I hele den offentlige sektorer sitter det topp profesjonelle innkjøpsfolk, de er spesialister i alt fra anskaffelsesregler til avtaler og kontraktstyring. Men man skal huske at det ikke alltid er den profesjonelle innkjøperen som skal gjøre de faktiske anskaffelsene. Det kan være skolesekretæren eller daginstitusjonslederen, det kan være IT-spesialisten eller eiendomsinspektøren – medarbeidere rundt om i statlige, regionale og kommunale organisasjoner. De har ikke innkjøp som sin primære oppgave.
Dernest skal grønne innkjøp være en prioritert sak for ledelse på alle nivåer. Toppledelsen skal lanserer strategien, men også stille konkrete målbare mål, som skal være synlige i hele organisasjonen. Det samme skal toppledelsens oppfølging være. Det viser vei helt ut i det ytterste ledd når den enkelte medarbeider skal vurdere om hun skal kjøpe den billigste prosjektoren eller den mest energieffektive. Den er kanskje dyrest i innkjøpspris, men billigere å bruke i dert lange løp.
Ikke alltid det dyreste
Felles innkjøp på tvers av offentlige organisasjoner medvirker til at bæredyktige innkjøp ikke alltid er det dyreste valg, fremholder SKI-direktøren i sin artikkel. Men den grønne omstillingen vil i de kommende årene fortsatt kreve at det også er en økonomisk prioritet i budsjettene å ta det grønne og bæredyktige valget. Sist, men ikke minst, må den grønne innkjøpsatferden være gitt i organisasjonen. Den skal være en del av DNA-et og noe man bare gjør. Akkurat slik det er i dag – at man velger varer og tjenester ut fra et fornuftig forhold mellom pris og kvalitet – skal man ikke være i tvil om at man naturligvis velger det mest klimavennlige produkt i forhold til pris og kvalitet. Det kommer ikke av seg selv, men krever konstant oppbacking og ledelsesfokus både fra nærmeste leder og toppledelsen som selv må ha dette i sitt DNA. Da gir bærekraftige innkjøp seg av seg selv, poengterer hun.
Bli den første til å kommentere på "Fra strategi til handling: Tre grep som kan gi grønnere anskaffelser"