(En Anbud365-kommentar) Regelverket for offentlige anskaffelser er en verktøykasse, der man finner verktøy – spilleregler – som skal til for å nå mål i samfunnet. Men vet man noe om målene eller forventingene nås – er på vei til å bli nådd? De som lager lover og regler kan mene at det er gode og forsvarlige verktøy, men.. Vi tenker særlig på dette med å få med mindre bedrifter i større grad i anbudsrundene. Et dansk ekspertforum er i tvil om man vet så mye om dette, egentlig, og har kommet med forslag til bedre oppfølging. En slags tilsynsordning. Noe å tenke på her hjemme også?
Noen leverandører er mer i vinden enn andre i samfunnsbildet. Da tenker vi på de som er små eller mellomstore – nylig etablerte, gründere, sosiale entreprenører, ideelle etc. Den offentlige omsorgen for SMB-miljøene er betydelig. På anskaffelsesområdet er det egne regler som skal gjøre at SMB-ene har større muligheter til å delta på og vinne i det offentlige markedet.
SMB-ene er imidlertid ingen ensartet gruppe. Det er alt fra tradisjonsrike håndverksbedrifter som ikke har ambisjoner om å få jobb fra andre enn egen kommune – kanskje nabokommunen, til nystartede med teknologiske løsninger som digitalt kan selges til hele verden. Men de har en ting til felles: De startet ikke fordi de var spesielt interessert i alt som lukter av administrasjon, inklusive å svare på sinnrike krav fra velmenende offentlige innkjøpere. Behov for forenklinger er fanen de samles under.
Samfunnets pilarer
Til sammen utgjør bedrifter med under 50 ansatte godt 90% av norsk næringsliv. Dermed har dette med å sørge for at SMB-ene er med i anbudsrunder, også en ikke liten sysselsettingsside. Da snakker vi om en av samfunnets virkelige pilarer. Det påligger et ansvar for myndighetene å legge til rette for at disse får mulighet til å delta i konkurransene og de som skal kjøpe, til å sikre at mulighetene benyttes.
Det å legge til rette er ingen engangsforeteelse. Man kan løpende vinne erfaringer, som bør vurderes og kan hende føre til endringer. Spørsmålet er om det finnes mekanismer som løpende følger med på om eksisterende virkemidler tas i bruk og har effekt. Om situasjonen fra tid til annen er slik at det kreves regelendring for å lykkes å leve opp til de forventninger som regjering og storting så åpenlyst signaliserer.
Danske initiativ
Danske myndigheter har etablert noe som heter Regelforum. Medlemmene er fra næringslivsorganisasjoner, fagbevegelsen, særlig sakkyndige og danske bedrifter. De oppnevnes av erhvervsministeren – den danske næringsministeren, og forutsetningen er at alle skal inneha ledende stillinger. Forumet skal gi regjeringen råd, som regjeringen må følge – om den ikke gjør det, skal det begrunnes.
Nylig grep dette forumet fatt i SMB-ene og offentlige anskaffelser. De leverte en liste til regjeringen med en rekke forslag som gjaldt dette temaet. Flere av punktene indikerer muligheter for forenklinger i ESPD-dokumentet – utfra høstede erfaringer så langt. To andre innspill er i vår sammenheng verd å dykke litt ned i.
Kartlegging
Ønsket er en kartlegging av andelen nye små bedrifter som vinner anbudsrunder under EU-terskelverdien. Poenget er ønsket om mer åpenhet. Slik det er i dag, finnes ikke slik informasjon, og forumet frykter at det kan vise seg at småbedrifter bare i liten grad inngår i slike konkurranser. Kravet til kartleggingen er at den skal være «ærlig», noe som vel må bety at den skal avdekke realitetene.
Da er vi igjen ved en av akilleshælene på anskaffelsesområdet, riktignok, nemlig statistikk av god nok kvalitet. Vi og mange andre har etterlyst slik i en årrekke. Å spandere nær 600 milliarder kroner på kjøp av varer og tjenester hvert år uten at man vet særlig mye om hva man gjør, er kritikkverdig. Og når det gjelder spørsmålet om alle de prioriterte, potensielle leverandørene her i landet virkelig kommer med i offentlige anbudsrunder, vil vi tro at noen bør interessere seg for å se om virkemidlene er nyttige. At man måler resultatene. Med sikte på forbedringer, for å komme enda nærmere forventninger og mål.
Nabosjekk
Det danske forumet tar også til orde for såkalt nabosjekk av anskaffelsesreguleringene og – praksis for å få en status over hvor vennlige disse er for nystartede bedrifter. I kommunal regi anbefales slik sjekk overfor kommuners bruk av markedsdialog og leverandørlister. Også her er formålet å styrke rammene for de nyetablerte foretakenes deltakelse i anbudsprosesser.
Regelrådet i Norge har, som et apropos, gjort en nabosjekk hos Tyskland og Sverige for å se hvordan de jobber med kostnadsberegning forbundet med endrede lover og reguleringer generelt sett. Det er en sjekk som ikke nødvendigvis bør føre til utredninger av lengre varighet, men litt som at din nabo spør deg om hvordan det går med dette eller hint. Er du ærlig kan den interesserte naboen også få rede på at alt ikke er som det skal – og at noe kanskje bør bøtes på.
Noe å tenke på
Vi synes de danske initiativene også er noe man bør tenke på i Norge. En systematisk oppfølging av gjennomføringen av tiltak for å nå satte mål for det offentliges anskaffelser. Uten kostnadskrevende utredninger og lange høringsrunder, men rett og slett for å holde seg orientert. Får man mistanke om at noe står og stanger, ja vel, da er det kanskje en nærmere undersøkelse som må til.
Det minner mye om tilsyn for offentlige anskaffelser, som noen er sterkt for – andre (les: regjeringen) ikke har latt seg begeistre av så langt. Men det har vel mest dreiet seg om å ta de som bryter reglene, der tilbydere av en eller annen grunn ikke tør klage. En løsning som det danske forumet forslår og som regjeringen i vært naboland i sør nå må svare på, dreier seg om verktøyene man finner i lover, forskrifter, veiledninger etc. virkelig er de rette til å nå mål og forventninger. Løpende erfaringsinnhenting. Med tilhørende handling om noe annet trengs eller om det valgte verktøy rett og slett trengs å bli pusset opp.
Bli den første til å kommentere på "Flere SMB-ere skal med, men vet vi om det skjer?"