Mente kravene var for strenge og mange – ikke medhold i Kofa

Klagen til Kofa gikk ut på det var altfor mange og strenge krav til partnerskap med IKT–produsenter, slik at det hindret klageren i å delta i konkurransen. Kofa gav ham ikke medhold fordi begrunnelsen for klagen bare var på et overordnet nivå. Slik partnerskap–binding kan sammenliknes med det å vise til et bestemt merke, noe som ikke er lovlig. Partene var likevel enige om at det er adgang til å stille krav om partnerstatus.

Anskaffelsen i Kofa–sak 2016/50 var en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av rammeavtale for IKT-utstyr, programvare og konsulenttjenester i regi av Kystverket. Utgangspunktet for klagen var et krav i konkurransegrunnlaget:

“[f]or å sikre gode betingelser og kompetanse på produkter kreves at Leverandøren innehar partnerstatus hos produsentene av produkter som inngår i kritiske løsninger.» Klageren i saken deltok ikke i konkurransen, men hadde saklig interesse av å få avgjort akkurat anførselen som gjaldt antallet og uforholdsmessig strenge krav til partnerstatus.

Uforholdsmessig og konkurransebegrensende

Klageren viser til at et krav om høyeste eller nest høyeste nivå av partnerstatus for fem produsenter medfører at foretak som kunne levert tilfredsstillende løsninger uten partnerstatus for eksisterende løsninger, blir ekskludert fra konkurransen. Antallet etterspurte partnerstatuser fra produsenter er uforholdsmessig og konkurransebegrensende, ifølge klageren.

En oppdragsgiver har et vidt skjønn ved utformingen av hvilke krav som skal stilles til anskaffelsen, og at dette skjønnet bare i begrenset grad kan overprøves rettslig. En anskaffelse skal dessuten “så langt det er mulig” være basert på konkurranse. Etter forskriften skal også de tekniske spesifikasjonene gi leverandørene “like muligheter og må ikke medføre unødvendige hindringer for konkurranse om offentlige kontrakter”.

Enige om det å kreve partnerstatus

Oppdragsgiveren skal fastsette nøytrale spesifikasjoner ut fra oppdragsgivers saklige behov, og ikke tilpasse spesifikasjonen til én leverandør. Kravet om partnerstatus innebærer nettopp en slik henvisning, men partene er imidlertid enig om at det er adgang til å stille krav om partnerstatus.

Kystverket har vist til at flere av dagens løsninger som inngår i deres sentrale IKT–infrastruktur ikke kan utskiftes uten å påføre dem vesentlige ulemper, forhøyet risiko og uforholdsmessige byttekostnader. Etter det oppdragsgiveren er kjent med, har de aktuelle produsentene et betydelig antall forhandlere med partnerstatus i Norge. Kofa skriver:

– De strengeste kravene til partnerstatus er reservert for de produktkategorier der dette er nødvendig, på andre områder er det stilt mindre strenge krav til partnerstatus. Kravene til høyeste nivå av partnerstatus gjelder de delene av kystverkets eksisterende IT-løsninger som er kritisk for innklagedes samfunnsoppdrag, og hvor behovet for tilgang til kompetanse gjør det helt nødvendig å stille krav om dette. Av hensyn til en effektiv kontraktshåndtering ble det besluttet å inngå avtale med én leverandør, fremfor å dele opp anskaffelsen.

Klage på overordnet nivå

– Ut over å vise til en rekke rettskilder som klager tar til inntekt for at antallet krav til partnerstatus er i strid med regelverket, har klager kun på helt overordnet nivå begrunnet hvorfor kravene til partnerstatus representer en ulovlig og uforholdsmessig begrensning av konkurransen, skriver Kofa og konkluderer med at slik saken er opplyst har derfor ikke nemnda grunnlag for å konstatere at Kystverket har brutt regelverket. Klageres anførsel fører derfor ikke frem.