Regjeringen vil skjerpe miljøkravene i offentlige anskaffelser, men er de foreslåtte tiltakene effektive nok?

Av Wenche Sædal, partner, Eivind J. Vesterkjær, partner og Kamran Afzal, advokatfullmektig – alle Thommessen

Forslaget til skjerpede miljøkrav følger opp regjeringens målsetning om å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger i offentlige anskaffelser. Men vil skjerpede miljøkrav være det mest effektive tiltaket for å nå denne målsetningen?

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt forslag til skjerpede miljøkrav i offentlige anskaffelser på høring. Blant annet er det foreslått et krav om at offentlige oppdragsgivere må vekte miljø med minst 30 prosent i sine anskaffelser. Målet med de foreslåtte endringene er å tilrettelegge for at offentlige oppdragsgivere, gjennom sin anskaffelsespraksis, bidrar til den grønne omstillingen i samfunnet. Forslagene innebærer endringer i forskrift om offentlige anskaffelser § 7-9, forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6. De skjerpede miljøkravene følger opp regjeringens målsetning om å redusere klimagassutslippene med 50 til 55 prosent i 2030, målt mot verdiene i 1990. 

Tre alternative forslag

Høringsnotatet fremmer tre alternative forslag, som alle tar sikte på å oppstille en skjerpet plikt til å stille miljøkrav i offentlige anskaffelser.

• Forslag 1 vil blant annet pålegge oppdragsgiver å stille miljøkrav og kriterier i enhver anskaffelse. Forslaget stiller videre et uttrykkelig krav om å benytte miljø som tildelingskriterium og vekte dette med minst 30 prosent. 

• Forslag 2 vil blant annet gi oppdragsgiver plikt til å ta hensyn til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger ved sine anskaffelser. For å oppfylle plikten skal oppdragsgiver stille miljøkrav eller kriterier på minst ett av følgende trinn i anskaffelsesprosessen: kvalifikasjonskrav, kravspesifikasjon, tildelingskriterium eller kontraktsvilkår. I tillegg foreslås det å gi oppdragsgiver plikt til å benytte miljø som tildelingskriterium og vekte dette med minst 30 prosent på områder med “ikke uvesentlig miljøbelastning”.

• Forslag 3 innebærer at for anskaffelser med “ikke uvesentlig miljøbelastning” skal offentlige oppdragsgivere enten stille miljøkrav til ytelsen i den aktuelle anskaffelsen, eller benytte miljø som tildelingskriterium og vekte dette med minimum 30 prosent. Miljøkrav og vekting kan også kombineres.

Kravene om å angi tildelingskriterienes relative vekt med minimum 30 prosent gjelder for anskaffelser etter anskaffelsesforskriften del III (over EØS-terskelverdi) og forsyningsforskriften del II (over EØS-terskelverdi).

Manglende kompetanse

Det kreves ofte både bransje- og miljøkompetanse for å stille effektive miljøkrav i den enkelte anskaffelse og for å sikre at miljøkravene følges opp. En rekke rapporter har imidlertid fremhevet at manglende kompetanse er en av de største hindringene for mer miljøvennlige anskaffelser.

Riksrevisjonens rapport av 3. februar 2022 fremhever eksempelvis at mange offentlige oppdragsgivere mangler en helhetlig tilnærming for å ivareta klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Riksrevisjonen påpeker også at flere oppdragsgivere stiller absolutte krav eller kontraktsvilkår knyttet til miljø, men at disse sjeldent er ambisiøse. Undersøkelsen til Riksrevisjonen viser videre at det er en klar sammenheng mellom innkjøpernes kjennskap til sentrale virkemidler på området og opplevelsen av å være i stand til å ta klima- og miljøhensyn i anskaffelser. På denne bakgrunn anså Riksrevisjonen derfor at det forelå et behov for å øke offentlige oppdragsgiveres kompetanse for å gjøre dem bedre i stand til å gjennomføre grønne anskaffelser.

I 2022 gjennomførte DFØ en anskaffelsesundersøkelse som viste at svært mange virksomheter har klima og miljø som tema i sin anskaffelsesstrategi, men kun omtrent halvparten av virksomhetene som hadde innført tiltak for å fremme null- og lavutslippsløsninger og sirkulær økonomi. Resultatene viste at selv om mange har tilstrekkelig kompetanse til å avgjøre i hvilke anskaffelser det er relevant å stille krav til klima og miljø, er det færre som har kompetanse til å avgjøre hvilke krav som bør stilles i en konkret anskaffelse. Videre fremgår det av undersøkelsen at miljøkrav i liten grad følges opp under kontraktsgjennomføringen, og kun 31 prosent av respondentene anser at de har tilstrekkelig kompetanse innenfor klima og miljø.

Må gjøre grundige vurderinger

Miljøkrav i offentlige anskaffelser er sentralt for det grønne skiftet og for å redusere klimagassutslippene. Det er imidlertid viktig at det gjøres grundige vurderinger av hvordan slike krav best implementeres i anskaffelsesregelverket og i den enkelte anskaffelse.

Det er eksempelvis ikke gitt at å benytte miljø som tildelingskriterium og vekte dette med 30 prosent, medfører høyere miljøgevinst enn å stille konkrete minstekrav i kontraktene, eventuelt i kombinasjon med et bonusregime for meroppfyllelse.

Nærings- og fiskeridepartementet påpeker også i høringsnotatet at “tiltak knyttet til offentlige anskaffelser vil ikke alltid og ubetinget være det mest effektive tiltaket for å oppnå det fastsatte målet“, og nevner informasjonstiltak, organisatoriske tiltak eller økonomiske tiltak som alternative tiltak til å endre regelverket. Samtidig erkjenner departementet at det ikke er utredet om andre tiltak og virkemidler vil være mer effektive for å nå målet om å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger.

Etter vårt syn er det andre tiltak som trolig vil være mer effektive enn å pålegge bruk av miljø som tildelingskriterium og vekte dette med 30 prosent. Vi mener at fokuset i større grad bør være på å:

• øke kompetansen til offentlige oppdragsgivere om hvordan anskaffelser kan gjennomføres på en mer miljøvennlig måte,

• øke kompetansen om hvordan miljøkrav kan følges opp under kontraktgjennomføringen, samt

• stimulere til gode støtteordninger for oppdragsgivere som ønsker å satse på miljø- og klimavennlige løsninger.