Det er viktig for kvaliteten i opplæringen til den enkelte lærling at lærebedriften faktisk ønsker å ta et opplæringsansvar – og ikke bare har lærling for å sikre seg offentlige oppdrag. For å sikre dette kan økonomiske sanksjoner være aktuelt, fremhever LO i sitt høringssvar om skjerping av lærlingklausulen. I svaret pekes det på behovet for god informasjon til offentlige innkjøpere om forslaget skal lykkes. Og LO vi ha partene i arbeidslivet tettere inn i vurderingen av hvor det er særlige behov for læreplasser.
Et sentralt forslag i høringen fra Kunnskapsdepartementet er å innføre et krav om at minst ti prosent og alltid minst en person, av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være en lærling, når det er et særlig behov for læreplasser i lærefaget.
Arbeidslivets parter
LO skriver i sitt høringssvar at de støtter at vurderingen av særlig behov knyttes til lærefag og ikke til utdanningsprogram. Imidlertid mener LO at det kan være mer hensiktsmessig at alle lærefagene omfattes. Så kan tariffpartene, faglige råd, samarbeidsrådet for yrkesopplæring og yrkesopplæringsnemndene lokalt uttale seg om når det ikke lengre er særlig behov for flere læreplasser.
Det betyr at arbeidslivets behov får legge større føringer for når det ikke lengre er særlige behov. Både tall for faktisk inngåtte kontrakter, og gjennomførte fag/svennebrev året før bør være med i vurderingene, slår LO fast, og: Dersom det likevel utarbeides oversikt over lærefag som skal omfattes av klausulen, bør disse settes opp i samarbeid med partene i arbeidslivet/de faglige rådene.
Info til innkjøperne
På spørsmål fra departementet om 10%-kravet er hensiktsmessig eller bør settes høyere/lavere svarer LO at det kan være greit å prøve seg frem og støtter forslaget.
LO tror forslaget vil bidra, forutsatt aktivt, holdningsskapende arbeid og informasjon til offentlige innkjøpere, samt skjerpende sanksjonsmuligheter dersom bestemmelsene ikke følges opp. Det er behov for å føre kontroll med at klausulen etterleves, og at lærlingene får opplæring med god kvalitet. Og mer aktiv informasjon, eksempelvis ved innkjøp av IKT og kommunikasjonstjenester, burde utløse flere læreplasser for de nye lærefagene innen IKT og medieproduksjon. Det er ikke bare lærefagene innen bygg og anlegg det gjelder, poengterer LO.
Sanksjoner
– Hvilke tiltak kan mest effektivt styrke oppdragsgivernes kontraktsoppfølging av bestemmelser som skal styrke det seriøse arbeidslivet, herunder dette forslaget om fornyet lærlingklausul, spør Kunnskapsdepartementet, og i sitt høringssvar skriver LO:
– Økonomiske sanksjoner kan til en viss grad bidra til etterlevelse. Samtidig er det er viktig for kvaliteten i opplæringen til den enkelte lærling at lærebedriften faktisk ønsker å ta et opplæringsansvar – og ikke bare har lærling for å sikre seg offentlige oppdrag. Fylkeskommunen kan føre tilsyn med opplæringen i lærebedrift og eventuelt trekke tilbake godkjenning der man opplever dårlig kvalitet eller mislighold.
Bli den første til å kommentere på "LO: Holder ikke å ha lærling bare fordi man skal kapre offentlige oppdrag"