Stor kunnskapsmangel om organisert kriminalitets rolle i anskaffelser

Svenske offentlige oppdragsgiveres årlige anskaffelser til en verdi av 780 mrd er en honningkrukke for de som driver organisert kriminalitet. Og det råder stor kunnskapsmangel om den organiserte kriminalitetens rolle i det offentliges anskaffelser. Dette fremgår av en fersk rapport, som gir forskningsbasert kunnskap om hvordan organisert kriminalitet påvirker stat og kommune. Spesielt utsatt kan man være på lokalt nivå.

Det er SNS – Studieförbundet Näringsliv och Samhälle – som står bak rapporten «Den sårbara staten» – med forskeren Carina Gunnarson som forfatter. I rapporten identifiseres og beskrives de sårbare områdene, blant disse offentlige anskaffelser.

Klassisk virksomhet

Offentlige anskaffelser er en klassisk virksomhet for organisert kriminalitet, heter det i rapporten. Det kan eksempelvis handle om, som i Italia, anskaffelser av store infrastrukturprosjekter der det også er et stort antall underleverandører som involveres i prosjektene.  Det er stor grad av oppfinnsomhet i hvordan man omgår anskaffelsesreglene. Foretak har f.eks. laget karteller der man i forveien blir enige om budgivning og hvem som i tur og orden skal få oppdraget.

Også i Sverige er offentlige anskaffelser et sårbart område, poengteres det i rapporten. Ifølge Brottsförebyggande rådet er organisert kriminalitets rolle i offentlige anskaffelser et område der det råder stor kunnskapsmangel. Anskaffelser er sårbare ettersom det på lokalt nivå kan mangle den kunnskapen og erfaringen som kreves for å velge ut, kontrollere og følge opp i anskaffelser.

Kontaktskapende

Anskaffelser og kontrakt involverer forhandlinger, som skaper nærmere kontakter mellom det offentlige og den private sfæren, noe som antas å øke risikoen for påvirkning. Sidebytte mellom politiske oppdrag og privat næringsvirksomhet er en annen risikofaktor som har vist seg relevant i en svensk kommune, heter det i rapporten.

Et eksempel fra Italia trekkes frem, ikke om anskaffelser riktignok, men om privatisering. Privatisering av velferdsstatens funksjoner i Italia har skapt et nytt marked for kriminelle foretak.  Korrupsjonen ha spredt seg til administrasjon, politiske representanter, tjenestemenn og andre yrkeskategorier. Det gjør det vanskelig å trekke en tydelig skillelinje mellom lovlig og illegal virksomhet, heter det.