Om innkjøp når det drar seg til

(En Anbud365-kommentar) Beredskap og kamp mot klimaendringene. Best mulig forsvar og sikkerhet. Trygghet mot overgrep fra kriminelle og/eller fremmede makter. Nei, dette handler ikke om forsvars- og utenrikspolitikk, men om offentlige oppdragsgivere med deres innkjøpere og nåværende og kommende leverandører. Det er snakk om et perspektiv som i de siste årene gradvis har tatt større og større plass, og som nå inntar en viktig og sentral plass i offentlige anskaffelsesstrategier. Eksempelvis er ikke lenger det å prioritere lokale leverandører utelukkende uttrykk for navlebeskuing, men tvert imot spørsmål om å få best mulig forsvar for land og verdier.

I Sverige har Upphandlingsmyndigheten et oppdrag fra sin regjering om årlig å utgi en rapport om antatt utvikling på det offentlige anskaffelses-området. Årets rapport er kommet, og den inneholder et utvalg trender som den svenske fagmyndigheten ser når det gjelder hva inneværende år – og kanskje et stykke lenger – kan komme til å by på. Stikkord er totalforsvar, bærekraft, innovasjon, kriminalitetsbekjempelse og kontraktsoppfølging er stikkord for hva som tas opp i rapporten.

Strategigrunnlag

Formålet med en slik rapportering ligger i behovet for kunnskapsgrunnlag til å legge/oppdatere innkjøpsstrategier. Vi har ikke noe liknende her hjemme, men stikkordene over kunne godt ha vært hentet fra en liknende rapportering hos oss. I likhet med svenskene får vi den internasjonale, krevende situasjonen inn i konkrete anskaffelser i offentlig regi. Og konsekvensene av denne vil prege valg av strategier og taktiske vurderinger ved en rekke anskaffelser. Vi har vanskelig for å se om noen offentlig oppdragsgiver her hjemme kan trekke på skuldrene og si at, men, dette gjelder ikke oss.

Bærekraft er nok det stikkordet blant de nevnte som i øyeblikket gir mest gjenklang. Gitt kunnskapen om de klimatiske endringene, etiske utfordringer som menneskerettigheter osv. Dessuten er Anskaffelsesutvalget i gang med å snekre utkast til nytt lovverk, noe de fleste har fått med seg, enn si næringsministerens 30%-vekting som på godt og vondt har fått oppmerksomhet. At alt som begrepet bærekraft innebære, vil stå sentralt i offentlige anskaffelser i årene fremover, trenger ingen kommentar i Anbud365. Det kan imidlertid spørsmålet om hvordan man best skal lykkes, trenge.

Spesialkunnskap

Skal man lykkes med å bidra til en bedre verden, er de behov for spesialisert kunnskap – langt utenfor hva som med rimelighet kan kreves av en innkjøper. I bærekraft-spørsmål må innkjøperen koordinere og spille på tilgjengelig fagkompetanse. Slikt vil nok ikke være å finne overalt. Noensinne, trolig. Standardiserte minimumskrav er derfor lansert som hjelp og løsning. Og bruk av slikt bør hilses velkommen av leverandørmarkedet, ettersom de da slipper å rette seg inn etter en bred vifte av selvbestaltede krav og kriterier i anbudskonkurranser.

Noe annet velkjent i rekken av stikkord innledningsvis er kontraktsoppfølging. Ikke få ord her på Anbud365 har vært benyttet i forbindelse med den svært svake ressursinnsatsen offentlige oppdragsgivere generelt har avspist seg selv med. At man får igjen det man krever, er jo et poeng som knapt noen har motforestillinger mot. Likevel er det altfor få som virkelig sjekker det. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) tar for tiden temperaturen på det offentliges anskaffelser. Når resultatene foreligger får vi se om det er noen bedring med hensyn til bl.a. kontraktsoppfølging. Vår tvil er til stede.

Fremmede makter og kriminelle

Imidlertid er stemningen slik i verden i dag at de som har særegne behov, strekker sin kreativitet langt i bestrebelsene med å lykkes. Det kan være slik at fremmede makter synes at det er greit å få rede på hva vi gjør omkring i de offentlige virksomhetene. Og det kan være likeså interessant for kriminelle elementer å ordne seg slik at de kan følge med uten å vekke oppmerksomhet. I tillegg er det dette med de useriøse aktørene.

Normalt er det slik at man før tildeling av kontrakt sjekker nøye om det er noe som hefter ved en leverandør. Om det kan tenkes å være noen form for risiko å gi seg i kast med ham/henne. Og her er det viktig å tenke ut over Kina, Russland, Nord-Korea etc. Under pandemien anskaffet svenske helsemyndigheter seg en app fra en leverandør med Microsoft-produkt innbakt. USA har lovgivning som tilsier at under omstendigheter kan amerikanske selskaper måtte gi fra seg også personvernede opplysninger til myndighetene. Svenske pandemiofres sykdomsbilder er kanskje ikke det første man ønsker på en eller annen form for avveie.

Hva inneholder en vare?

Her kan man innvende at så lenge det er en vennskapelig makt, så er det ikke så ille. Et poeng er at man bare kjenner til hva vennskapelige makter gjør. De andre vet man ikke så mye om. Man bare oppdager det. Dessverre mange ganger for sent. Apropos kontraktsoppfølging.

Nå er det ikke bare nok å følge med på fremmede makter. Kriminelle elementer har også sine behov overfor flere offentlige oppdragsgivere. Og hva en vare er bygget opp av når det gjelder råstoff og produksjon, er ikke alltid like tilgjengelig. Her gjelder det ikke å bli slik at man ser spøkelser ved høylys dag, enn si ved hver anskaffelse. Det holder langt på vei å være seg bevisst hva man driver med og at ikke alle i verden er hvite engler. I en tid med stadig glupere digitale verktøy er det ikke lett å følge med, riktignok, utfordringene øker i omfang og alvorlighetsgrad.

Totalforsvar/beredskap

Også beredskap – eller totalforsvar – er med på listen over stikkord vi kan identifisere oss med om vi forsøker å øyne inn i anskaffelsesfremtiden. Det gjelder den sivile delen, men også den som dreier seg om å oppebære et godt forsvar av land og verdier. Dermed kommer bestemmelser om ikke å kreve at en leverandør har tilhold et bestemt geografisk sted for å få kontrakt, på bordet. Likeledes kommer krav om lavest pris bokstavelig talt i ildlinjen.

Det har med at i all type beredskap kommer lengden på leveringslinjer sterkere inn i bildet. Det hjelper lite om man kan få et nødvendig produkt når det virkelig haster fra et sted langt borte, selv om det er fra tilbyderen med beste kvalitet og lavest pris. Og det er jo grenser for lagerkapasitet, enn si holdbarheten på det man lagrer. God organisering kan nok avhjelpe noe av dette, men likevel. Når det haster er en velegnet vare fra en leverandør fem minutter unna bedre enn tilsvarende fra en fem timer unna.

Lokale leverandører

Og er det snakk om personer, er det vel greier om den lokale snekkeren kommer løpende enn å få en med toget fra nærmeste større bykommune. Vi understreker at eksemplene selvsagt er på spissen, de trives best der når formålet er bevisstgjøring.

I Finnmark er man av åpenbare grunner mer bevisste på slikt enn mange andre steder i landet. Og et leverandørutviklingsprogram har satt utfordringene tydelig på dagsordenen. Koplingen mot å sikre bosetting og lokalt næringsliv er åpenbar, en form for vinn-vinn. Det gjelder selvsagt ikke bare i Finnmark, men mange andre steder man også tenker beredskap. Viktig å huske på at Forsvaret er langt mer enn kuler og krutt, som bare de færreste kan levere.

Ny innkjøperrolle

Her kan nok laveste pris ryke, men det er dersom man ikke kopler inn beredskapshensyn på en klok måte. Om flere leverandører som står seg like bra mht til effektive leveringslinjer, kan jo laveste pris dem imellom telle. Og det er jo naturlig at markedsaktører som vil levere til det offentlige, følger med hva en mulig oppdragsgiver tenker, og legger seg så tett opp til definert behov derfra som mulig.

Om vi kaller alt dette for trender, innebærer det, som andre har notert seg før oss, en helt ny rolle for en innkjøper i det offentlige. Som koordinator av fagekspertise, egen inkludert, på områder av svært stor betydning for enhver offentlig virksomhet. Tett til virksomhetsledelsen og på strategiske virksomhetsvurderinger.