På papiret kan det virke enkelt å avvise lave tilbud, i realiteten er det vanskeligere. Årsaken er at en leverandør alltid har rett til å prise seg inn i markedet. Dette skriver fire store, nordiske leverandørorganisasjoner i et posisjonsdokument. Der oppfordrer de også EU-Kommisjonen til å analysere dette mer detaljert. Og de henviser til en dom i EU-domstolen, som, etter deres oppfatning, gir nyttig veiledning i hvordan man skal tolke hva som er unormalt lave tilbud.
NHO har, sammen med sine søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark og Finland, laget et innspill – et felles posisjonsdokument – til EU-kommisjonen i forbindelse med et fremtidig regelverk: “Making public procurement fit for the future”.
Unormale tilbud – to trinn
Blant de mange forholdene de tar opp i dokumentet er også unormalt lave bud. På papiret, skriver de, kan det virke enkelt å avvise lave tilbud, i realiteten er det vanskeligere. Årsaken er at en leverandør alltid har rett til å prise seg inn i markedet.
De nordiske organisasjonene løfter frem og oppfordrer Kommisjonen til å analysere dette mer detaljert med EU-domstolens C-101/22 P (Commission v Supra Steria Benelux og Unisys Belgium) i bakhodet. Den gir noen nyttige veiledninger i tolkningen av unormalt lave bud:
– Først bemerker retten at analysen av om det foreligger et unormalt anbud gjøres i to trinn, fremholdes det i posisjonsdokumentet. Oppdragsgiver skal i første omgang bare ta stilling til om de innkomne tilbudene inneholder tegn på at de kan være unormalt lave. Dette er særlig tilfelle når prisen i et anbud er vesentlig lavere enn prisene i de øvrige anbudene eller normal markedspris. Dersom de innkomne tilbudene ikke inneholder noen indikasjon på dette og dermed ikke fremstår som unormalt lave, kan anskaffelsesmyndigheten gå videre med vurderingen av tilbudet og med anskaffelsesprosedyren.
Skal kontrollere
Men dersom det er indikasjoner på at et tilbud kan være unormalt lavt, skal oppdragsgiver kontrollere tilbudets sammensetning for å sikre at det ikke er det. Til dette formål må den berørte tilbyder gis anledning til å redegjøre for årsakene til at den anser at tilbudet ikke er unormalt lavt. Anskaffelsesmyndigheten må så vurdere de avgitte forklaringene og avgjøre om det aktuelle tilbudet er unormalt lavt, i så fall plikter myndigheten å avvise det, heter det fra de nordiske arbeidsgiverorganisasjonene, som fortsetter:
For å gi tilstrekkelig begrunnelse for at det valgte tilbudet etter en grundig analyse ikke er unormalt lavt, må oppdragsgiver redegjøre for begrunnelsen som fører til konklusjonen. Det skal tas hensyn til dets hovedsakelig økonomiske karakteristika, bl.a. om det er forenlig med lovgivningen i landet der tjenestene skal utføres når det gjelder lønn til ansatte, trygdeavgifter og overholdelse av sikkerhets- og arbeidshelseforskrifter. I tillegg at det er verifisert at den foreslåtte prisen inkluderer alle kostnader som følger av tilbudets tekniske aspekter.
«Detaljert begrunnelse»
Ifølge EU-domstolen skal det gis en «detaljert» begrunnelse til den tilbyder hvis tilbud ikke er valgt ut og som uttrykkelig ber om det, om egenskapene og de relative fordelene ved det valgte tilbudet. Det er ikke nok at anskaffelsesmyndigheten bare slår fast at tilbudet som er valgt i tildelingsprosessen ikke er unormalt lavt eller å understreke at tilbudet ikke ble ansett som unormalt lavt. Ellers skal myndigheten på forespørsel fra en leverandør gi opplysninger om begrunnelsen for vedtakene.
EF-domstolen understreker at bestemmelsene tar sikte på å beskytte alle tilbydere som ikke er valgt i sluttfasen av anskaffelsesprosedyren mot oppdragsgivers vilkårlighet og å sikre rettferdig konkurranse mellom tilbydere. En tilbyder som ikke er valgt ut, og som ikke er i en avvisningssituasjon og oppfyller utvelgelseskriteriene, har dermed rett til å be anskaffelsesmyndigheten om å gi en detaljert begrunnelse for at den ikke mente at det valgte tilbudet var unormalt lavt.
Bli den første til å kommentere på "Ber EU-kommisjonen gjøre en detaljert analyse av «unormalt lave tilbud»"