Av partner Ole Henrik Fjeld, Innkjøpskontoret
Hva har skjedd i det snaue året som har gått siden DFØ tok over stafettpinnen fra EU-Supply som drifter av Norges kunngjøringsdatabase, Doffin? Skuffende lite, egentlig.
Noe å være stolt av
Litt bakhistorie: Doffin er en representant for alt det kule Norge har gjort i moderne tid; Doffin tok over for Norsk Lysningsblad og var et tidlig eksempel på en elektronisk database, ikke bare i Norge, men internasjonalt. Så vi kan være stolte av Doffins forhistorie. Men hva med Doffin anno 2024?
Lynrask
La oss ta det positive først: Doffin har blitt ubegripelig mye kjappere. Søketreffene endrer seg nesten før du har rukket å løfte fingrene fra tastaturet. Det er også ganske lett å søke seg fram mellom kunngjøringer, tildelinger og planlagte anskaffelser.
Doffin skal på sin side være en database over ting det offentlige vil betale for å få gjort – en gullgruve for norske bedrifter. Hvis de finner fram, da. På øverste nivå er Doffin ihvertfall helt klart bedre nå enn i EU-Supply-tida.
Byråkrati på sitt verste
Men der stopper det. Klikker du deg inn på en anskaffelse, viser Doffin heller fram byråkratiet på sitt aller verste.
La oss ta det enkleste først. Når er tilbudsfristen?
Jakten på tilbudsfristen
På forsiden vises datoen for tilbudsfrist som et klokke-ikon. Litt rart, kanskje, men enkelt å venne seg til. Men så klikker du på annonsen – hvor ble det av tilbudsfristen nå? Vises den tydelig øverst til høyre, med rød nedtelling og varsel om få gjenstående dager?
Neida. Det du får servert på VIP-plass er i stedet datoen for kunngjøring.
Så da finner du kanskje tilbudsfristen ved å rulle litt ned? Å nei, du. Det ville vært for enkelt. Du kan rulle og rulle, men tilbudsfristen er forsvunnet som dugg for solen.
Tilbudsfristen ligger godt skjult under overskriften «Del 5: Delkontrakt», og ikke rett under heller. Neida, du må rulle forbi mange sider med delvis meningsløs, uforståelig og til dels fullstendig uaktuell informasjon før du finner tilbudsfristen.
I ett konkret og tilfeldig valgt tilfelle, må du scrolle gjennom hele 18 sider med meningsløst advokatsk teknobabbel før du finner tilbudsfristen. Prøv selv!
Og når du endelig finner tilbudsfristen, så er den angitt i zulutid. Zulutid! Vi har skrevet om dette før, og det er fremdeles ikke rettet. Sannsynligvis fordi KGV-leverandørene og Doffin fremdeles peker på hverandre, eller på byråkratiets fremste singularitet på jorda – Brussel.
Etter 18 sider med scrolling i en kategori du ikke nødvendigvis forstår, får du altså tilbudsfristen, men den er to timer feil. Zulutid, eller Londontid er som kjent to timer bak Norge. Som vi har sagt før: norske innkjøpere flest bor ikke i London.
Vi stiller spørsmålet for deg: hvorfor vises ikke ett av de aller viktigste datafeltene for en anskaffelse øverst på anskaffelsens forside, i lokal, norsk tid? Hvem er det som ikke er opptatt av fristen for å levere tilbud?
Bli den første til å kommentere på "Hva skal vi med Doffin (del 1)?"