(En Anbud365-kommentar) Står alt bra til hos de som sitter med et av de viktigste verktøyene i å gjøre kloden til et bedre sted å oppholde seg? Det har vi dessverre liten eller ingen kunnskap om. Svenskene har sjekket status for sine og fant alarmerende resultater, at utviklingen dramatisk de siste sju årene har tatt en aldeles feil retning. Det dreier seg selvsagt om et nøkkelpersonell i det offentlige, de som utøver innkjøpsprofesjonen. Stadig nye oppgaver er de siste årene lasset nedover dem de siste årene. Anbud365 tror det kan være fornuftig å undersøke nærmere hvordan status der ute er, så vi ikke plutselig blir overrasket over at folk flykter pga ikke god nok behandling.
Frittstående Sveriges Offentliga Inköpare (SOI) har ca. 1700 medlemmer, fordelt over hele landet innen både kommuner, regioner, landsting (fylkeskommuner) og statlige myndigheter. Formålet med foreningen er å få kompetanseløft, nettverke og for å forbedre regelverket for offentlige anskaffelser, heter det på deres nettside. I Norge finnes ikke noe slikt, selv om KS Anskaffelsesforum (KSA) for kommune-Norge har noenlunde samme formål. KSA er imidlertid ikke frittstående på samme måte som SOI, men en del av KS.
Alarmerende
I fjor gjorde så SOI en undersøkelse blant sine medlemmer for å sjekke hvordan det sto til ute i de respektives organisasjoner, nylig omtalt her på Anbud365. Resultatene viser utviklingen siden 2017 da forrige SOI-undersøkelse ble gjort. Alle som har en eller annen befatning med den profesjonelle delen av en anskaffelsesprosess, er med i undersøkelsen. Skal vi tro en omtale av resultatene som nestlederen i SOI gjør på deres nettside, er resultatene alarmerende. Det heter at utviklingen går i feil retning.
Så langt Anbud365 kjenner til, er hverdagen til en norsk offentlig innkjøper generelt ikke særlig annerledes enn hva en svenske kollega opplever. Se bare på hva SOI-styret peker på av forklaring til at det går feil vei. Anskaffelser er på tapetet som aldri før, og flere og flere oppgaver legges på innkjøperne. For organisasjonene med få ressurser kan det bli altfor krevende å f.eks. utvikle bærekraftskrav og gjennomføre kontraktoppfølging slik de store organisasjonene gjør. Koples dimensjonen forsyningsberedskap på, er det enda en utfordring få er rustet for.
Tankevekkende, oppsiktsvekkende
Beskrivelsen kjenner vi igjen fra norsk, offentlig innkjøpsvirkelighet. Noen er selvsagt vesentlig bedre stilt enn dette, gjerne de store organisasjonene. Men vi har til gode å rapportere om en organisasjon der kompetansen og ressursene er så gode at de virkelig får fordypet og utviklet faget slik de vil. Enkelte er nesten der, og vil i en undersøkelse svare at det ikke r mye som mangler. Men i de mange mellomstore og mindre organisasjonene – det store flertallet – oppleves nok dagene ikke langt unna den svenske beskrivelsen.
Hvis vi tar for oss enkelthetene blant undersøkelsesresultatene, finner vi imidlertid mye tankevekkende, til dels oppsiktsvekkende. 94% av de som svarte, gir riktignok uttrykk for at de trives bra med sitt arbeide. Det er den høyeste noteringen SOI har registrert! Hvorfor er da SOI-ledelsen egentlig bekymret?
Trives bra, men …
Jo, det avdekker en del andre svarprosenter. Et eksempel er at mer enn tre av fire svarer at de har et tydelig oppdrag, de vet hva de er der for. Spørsmålet var også med i 2017-målingen, da svarte nær 100% at de oppfattet at de hadde et tydelig oppdrag. Ting er m.a.o. blitt noe mer utydelig/uklart for de som skal sørge for den profesjonelle delen av kjøp i svenske offentlige myndigheter.
Vi kan også trekke frem spørsmålet om hvorvidt innkjøpsfunksjonen har en høy status på arbeidsplassen. Her svarte knapt halvparten at de opplever høy status. Tallet var imidlertid 87% i 2017, dvs. nær ni av ti.
Høy status hos ledelsen?
For å understreke poenget, la oss hitsette ytterliggere et par resultater. Et spørsmål – en påstand, man skulle svare på, lød slik (i norsk oversettelse): Jeg opplever at kunnskapen om og forståelse for anskaffelsesvirksomheten er høy i øverste ledelsen i vår virksomhet. Fire av ti svarer at de mener det er høy forståelse og kunnskap der, i 2017 var svarandelen 82%, m.a.o. åtte av ti mot fire av ti.
Det ble også spurt om kunnskapen om og forståelsen for anskaffelsesvirksomheten var høy i øvrige deler av organisasjonen. Bare to av ti bekreftet det, mot sju av ti i 2027. I 2024-utgaven svarer for øvrig fire av ti at det ikke finnes slik høy kunnskap og forståelse i organisasjonen generelt.
Til ettertanke
Disse resultatene maner til ettertanke. Ikke så mye direkte, kanskje, ettersom det jo er forhold utenfor våre landegrenser som er avdekket. Joda, svarer det store gross av offentlige innkjøpere på andre siden av Kjølen, vi trives og digger jobben vår. Men det røyner på. De opplever trolig at de sakker akterut i egen organisasjon, både med hensyn til å bli sett og verdsatt. Kanskje har til og med kollegaer som steller med annet i samme organisasjon, lysere karriereutsikter. Vi vet ikke.
Men det åpenbare spørsmålet er – hvorfor skulle situasjonen være så annerledes her på berget enn hos svenskene? Så vidt vites er ikke det noen gang grundigere undersøkt, i hvert fall ikke slik at resultatene er kommet for dagen. Kanskje burde man få sjekket dette opp.
Viktigere og viktigere verktøy
Ikke bare kanskje. Her hjemme er det, etter hvert som politiske myndigheter på alle nivåer, har oppdaget hvilket verktøy offentlige anskaffelser egentlig er i kampen for en bedre verden. Da er det ingen rapport som ikke har med et punkt om at offentlige anskaffelser må tas i bruk. Og lovmakerne har innført paragrafer med en haug samfunnshensyn som skal tas hensyn til, etter hvert må tas hensyn til. Når den nye loven kommer etter hvert, vil nok slike hensyn – med kampen mot useriøse aktører i spissen, bli enda sterkere poengtert.
Kompetansebehovet som dermed er oppstått, er stort sett løst ved at DFØ (Direktoratet for forvalting og økonomistyring) har produsert utmerkede veiledninger – i det siste på rekordtid – fagmiljøer tilsvarende. I tillegg er mye lagt i hendene på innkjøpssamarbeid og ved at ny kompetanse i organisasjonen er trukket inn i anskaffelsesprosessene (der man har slik!).
Kompetanse og ressurser
Den politiske begeistringen har imidlertid generelt sett ikke ført til tilførsel av mer ressurser til selve innkjøpsfunksjonen, hverken i stillinger eller penger. Også her er det betydelige forskjeller, noen opplever reell satsing, andre at «tåler du den, tåler du også denne».
Det fantastiske oppe i det hele er den store interessen innkjøperkorpset selv viser mht til å skaffe seg kompetanseløft. Det viser bl.a. de mange hundre som melder seg på og deltar på tilbudene fra Anbud365. Noe av det samme ser vi for øvrig også i Sverige.
Men hvis det etter hvert blir for slitsomt for mange å holde ut som innkjøper i det offentlige, melder man seg ut og tar seg jobb et annet sted, som innkjøper eller i en annen profesjon. Og hvis dette smitter over på interessen hos de som søker seg en utdannelse, kan det være at noen tenker seg om to ganger, ja, til og med at de finner seg en annen yrkesretning. Utviklingen i lærerfaget er et godt eksempel i så måte, selv om det er der noen andre årsaker til at man blir lei.
Skal bidra til å gjøre verden bedre
En innkjøper i det offentlige er gradvis siden år 2000 fått en posisjon som forgjengerne knapt kunne drømme om. Deres bidrag – alle på dekk – skal være å håndtere anskaffelsene slik at verden reddes fra et klimasammenbrudd, hive ut useriøse virksomheter, se til at menneskerettighetene verden over ivaretas, stå i veien for korrupte fremstøt, oppdra næringslivet osv. Og i dagen situasjon – sørge for beredskap, sikkerhet og det materiell som Forsvaret trenger – raskest råd – i en spent tid.
Hverken mer eller mindre. Til formålet trengs ressurser, kompetanse, toppledelsens lydhøre øre, respekt fra topp til bunn organisasjonen. I den ideelle verden, riktignok, men likevel, ingen grunn til ikke å streve mot slike mål.
Sjekke status
Kanskje er det allerede slik, jevnt over. Vi vet ikke, vi får signaler, henter indikasjoner i rapporter – og tolker. Svenskene sjekket status. Anbud365 tror det er betimelig å gjøre det samme her hjemme. Bunnsolid undersøkelse. En potensiell braindrain – hjerneflukt -blant offentlige innkjøpere er det siste man trenger (hvorfor? Se to avsnitt høyere opp!).
Bli den første til å kommentere på "Har du det bra på jobben, innkjøper?"