Langdryg strid om parkeringshus i Kristiansand

Etableringen av et parkeringshus under Torvet i Kristiansand har versert lenge som klagesak for ESA (EFTA Surveillance Authority). Saken minner om en utbyggingsavtale der den offentlige anskaffelsen spiller en mindre rolle. Med mindre man har forsøkt å omgå disse reglene. Det har ikke Kristiansand, mener Nærings– og fiskeridepartementet, de har til og med valgt korrekt type kontrakt – i motsetning til hva ESA hevder.

Saken dreier seg om en anbudskonkurranse som omfattet utforming, bygging, finansiering og drift av parkeringshuset. Ifølge kunngjøringen skulle parkeringshuset etableres og drives av kontraktøren på hans risiko. Det kom inn ett tilbud, og kontrakt ble sluttet med selskapet Torvparkering i juni 2015.

ESA mener at kommunen feilaktig har klassifisert kontrakten som en tjenestekonsesjon. Denne klassifiseringen tar ikke hensyn til byggeelementet i kontrakten, heter det, og derfor er den valgte anskaffelsesprosedyren ikke i tråd med anskaffelsesreglene som gjelder for denne type kontrakter. Overvåkingsorganet mener at det dreier seg om en bygge– og anleggskonsesjon.

Interesse fra næringslivet

Sist høst kom saken opp på ett av de såkalte «pakkemøtene» som er mellom ESA og Norge. I kjølvannet av dette sendte NFD mer informasjon til ESA, denne gangen bl.a. om hvem som sto bak selskapet som vant – og forhistorien til planene og konkurransen.

Flere næringsdrivende hadde i flere år vært i kontakt med kommunen med sikte på å etablere et slikt parkeringshus. De ønsket å etablere en slik aktivitet for egen, private regning og risiko. En forutsetning var at kommunen leide ut arealet under Torvet til formålet. Primært ønsket de næringsdrivende at kommunen skulle etablere slik parkering, men det ønsket ikke kommunen.

Anbudskonkurranse

Også andre grupperinger fra næringslivet hadde vært i kontakt med kommunen med sikte på å utarbeide en utviklingsplan for sentrum, der parkeringen inngikk. De førte til at kommunen var usikker på om det var riktig å gi rettigheter til det aktuelle arealet til en av grupperingene. Av den grunn kom altså anbudskonkurransen i gang.

I brevet til ESA understreker NFD at selv om de ulike virksomheten som hadde vært i kontakt med kommunen i parkeringssaken var forskjellige enheter, var noen av aktørene i Torvparkering også medlem av eller hadde interesser i de øvrige interessentene.

Utbyggingsavtale

NFD mener at saken minner om en utbyggingsavtale der den offentlige anskaffelsen er underordnet. Derfor kan man argumentere med at anskaffelsesreglene ikke skal bringes inn i slike situasjoner med mindre det er gjort forsøk på å unngå å legge reglene til grunn ved anskaffelsen. I parkeringssaken dreide det seg dessuten en festetomt. NFD er ikke i tvil om at kommunen hadde som intensjon å holde seg til anskaffelsesreglene.

CPV–koden som ble brukt ved kunngjøringen, var «parkeringstjenester». Ingen av de tjenestene som denne koden omfatter, røper at det også er snakk om byggearbeider. Kommunen skulle ha lagt til CPV–koden for bygging av underjordiske parkeringshus, mente ESA. Men, fremholder NFD, det var elementet av parkeringstjenester som i det hele tatt gjorde det til en offentlig kontrakt overhodet. Denne erkjennelsen og saken for øvrig gjør det vanskelig å se at det dreier seg om en bygge– og anleggskonsesjon.

Noe som likevel taler for at det kunne betraktes som en bygge– og anleggskonsesjon var at bygget om 50 år skulle overdras til kommunen. Etter så mange år kan overdragelsen se ut som en eller annen form for oppkjøp med betydelig usikkerhet om parkeringsfasilitetene på det tidspunktet ville være av verdi for kommunen. Således er dette et så ubetydelig innslag i kontrakten at det ikke, slik NFD ser det, kan antas å være kontraktens hovedformål.