(En Anbud365-kommentar) Ser vi på innholdet i stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser fra 2009, er det åpenbart at mye av det samme blir gjentatt i den kommende stortingsmeldingen. Men på ett punkt er det endring – til det bedre: Kompetansen på innkjøpskorpset er vesentlig forbedret, til dels også verktøyene for mange. Nå er tiden inne til å legge til rette for å heve seg ytterligere noen hakk de nærmeste årene.
Stortinget har bedt om en ny stortingsmelding om offentlige anskaffelser. Det skal være et policydokument. Næringsminister Monica Mæland har antydet at den blir lagt fram neste år. Selv om hun etter valget til høsten må overlate statsrådsstolen til en annen, kommer det nok en melding. Den kommer til å dreie seg om kompetanse og samfunnshensyn – om effektivisering også, kanskje, i allefall hvis statsråd Mæland eller en fra samme eller liknende regjeringskonstellasjon leder departementet.
I morgen går fristen ut for dem som ønsker å takke ja til statsrådens invitasjon til innspill. Om en drøy uke, 8. mai, er det åtte år siden forrige stortingsmelding om temaet, «St.meld. nr. 36 (2008-2009) Det gode innkjøp» ble fremlagt. Den gang var det Fornyings- og administrasjonsdepartementet som hadde ansvaret – med statsråd Heidi Grande Røys i spissen.
Gjenkjennbare problemstillinger
Den gang kjøpte den offentlige sektoren for 272 milliarder i året, i dag er beløpet nær 500 milliarder dersom vi sammenlikner uten å ta hensyn til prisstigning etc. Når vi leser gjennom denne meldingen slår det oss at utviklingen i disse ni årene ikke har vært frapperende. Problemstillingene kommer garantert til å likne dem vi kommer til å finne i Mælands kommende melding.
Et eksempel er setningen «Ved å leggje vekt på innovasjon, etikk, miljø og livsløpskostnader vil det offentlege skaffe seg betre og meir berekraftige produkt, og vil sjølv kunne levere betre tenester til innbyggjarane.»
Flere gode sitater …
Og har vi hørt dette før? «Ved å vere ein krevjande kunde som stimulerer til konkurranse mellom eit breitt spekter av leverandørar og medverkar til auka kostnadsmedvit og effektivitet hos norske bedrifter, vil det offentlege bidra til at norsk næringsliv vert meir konkurransedyktig.»
Enn dette, da: «I dei seinare åra er det òg lagt vekt på at regelverket skal sikre andre samfunnsomsyn. Eksempel på dette er omsynet til miljø og universell utforming og å forhindre sosial dumping og korrupsjon.»
… og noen til
Ett til: «… kompetansebehov og statusen til innkjøpsfaget er blant dei faktorar som har avgjerande innverknad på kvaliteten i innkjøpsprosessane.»
Denne fristes vi også til å ta med: «Regjeringa vil sikre eit breitt tilbod for elektroniske løysingar som dekkjer heile innkjøpsprosessen frå konkurransegjennomføring til ordrehandtering, faktura og betaling.»
Noe er endret
Men noe er endret. Den gangen var det Riksrevisjonens stadige og omfattende merknader om brudd på reglene som bl.a. motiverte meldingen. Slik kritikk tar regjeringer selvsagt på alvor. Også Kofa, heter det, underbygger at brudd på regelverket er et problem. Grande Røys ville forbedre offentlig innkjøpsvirksomhet.
I 2007 trådte et nytt og forbedret regelverk i kraft, i 2008 ble Difi med egen avdeling «for styrkt og samordna kompetansetilbod for offentlege innkjøp» etablert, og Kofa hadde fått anledning til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. I september 2005 ble den nasjonale terskelverdien hevet fra 200 000 til 500 000 kroner.
Det går fremover
I dag er det vel slik at det offentlige innkjøpere skal ta sikte på, mer eller mindre er de samme som får åtte-ti år siden. Forskjellen er at kompetansenivået er løftet, Riksrevisjonen finner ikke lenger så mye å gripe fatt i og Kofa gir sine besyv med til kompetansehevingen. Brudd på regelverket er fortsatt et problem, men det synlige omfanget er mindre og de aller enkleste regelbruddene tilhører historien. Det går fremover.
Bli den første til å kommentere på "Et apropos – slik skrev regjeringen om offentlige anskaffelser i 2009"