EU ville ha en tidlig sjekk på medlemsstatenes bruk av ESPD og integreringen med relevante baser for nødvendig dokumentasjon av kravene i skjemaet. Undersøkelsen er gjort, men resultatene er foreløpig tynne – ikke alle har tatt de nye direktivene i bruk, mange bruker papirversjon og stort sett er man bare så vidt kommet i gang med ESPD. Men den etablerte nettbaserte veiledningen til ESPD er populær: I januar i år brukte f.eks. over 4000 unike norske brukere dette tilbudet.
I forbindelse med at EU-systemet vedtok de tre direktivene for offentlige anskaffelser som bl.a. de nye reglene i Norge baserer seg på, ønsket man en undersøkelse knyttet til den praktiske gjennomføringen av ESPD. Man betraktet ESPD-skjemaet som en innovasjon og ville spesielt se på forholdet til den tekniske utviklingen av databaser i medlemsstatene.
Senest 18. april 2017 skulle resultatet av en slik undersøkelse foreligge Europaparlamentet og EUs ministerråd. Datoen var også siste frist for å gjøre de nye direktivene til en del av den nasjonale lovgivningen. Fram til 18. april 2018 er det også tillatt å benytte ESPD-skjemaet i papirversjon.
Populær brukerveiledning
Pr. 10. februar i år hadde fortsatt 10 medlemsstater ennå ikke gjort direktivene til nasjonal lovgivning, slik at underlaget for undersøkelsen er blitt tynnere enn forutsatt. Imidlertid viser det seg at interessen for brukerveiledningen som EU har etablert for ESPD-tjenesten, er blitt svært populær. Av 30 land som er registrert som brukere, figurerer Norge er f.eks. på sjuendeplass. 4147 unike norske bruker er registrert i januar i år. Danmark ligger på topp blant de nordiske med sine drøyt 11 200 unike brukere.
22 av medlemslandene hadde på undersøkelsestidspunktet tatt i bruk ESPD-skjemaet. Papirversjonen benyttes i mer enn 80% av de medlemsstatene som allerede har begynt å bruke skjemaet. På den måten blir forenklingspotensialet bare utnyttet marginalt – et potensial som fremmer digitalisering av de offentlige anskaffelsesprosessene.
Under EU/EØS-terskelverdiene
ESPD-skjemaet kan også benyttes under EU/EØS-terskelverdiene – eller i forbindelse med en konsesjonskontrakt. Undersøkelsen avdekket at 61% av medlemsstatene bare har planer om å benytte skjemaet over terskelverdiene. Flere av medlemslandene, blant disse Danmark, har imidlertid motsatt strategi. De vil alltid eller i bestemte tilfeller gjort skjemaet obligatorisk å bruke også under terskelverdiene. I noen medlemsland er det frivillig å bruke under tersklene.
To av tre medlemsland har planer om å integrere skjemaet i databaser eller i et IT-system for forhåndskvalifisering av leverandører. Medlemsstatene ble også spurt om mulighetene for å integrere ESPD-skjemaet med noen av de IT-systemene som er relevante for å hente ut informasjon som skal inn i skjemaet. 11 av medlemsstatene hadde ikke mulighet for det, heter det, i 11 andre fins det direkte tilgang med aktuelle nasjonale databaser der man direkte kan hente dokumentasjon om leverandørene. I sistnevnte tilfelle tyder det på at man har startet gjennomføringen av «bare en gang»-prinsippet for å redusere den administrative byrden for alle berørte parter.
Gevinster ved bruk av ESPD
Et par medlemsstater dristet seg også til å komme med et anslag om effekten av ESPD-skjemaet. Danmark oppgav 12 mill. euro i året for leverandørene, Kroatia regnet med en reduksjon på 83% av leverandørenes kostnader ved forberedelse av sine tilbud når det gjelder dokumentasjon.
Fra bl.a. Danmark, Tyskland og Spania ble det for øvrig rapportert at ESPD-skjemaet ble hardt kritisert av så vel tilbydere som oppdragsgivere.
Bli den første til å kommentere på "Innføring av ESPD – Europa bare i startgropen"