Hva er «samme slag» i beregning av anskaffelsers verdi?

Domstolen fant ikke i noen rettskilder hva begrepet «samme slag» innebar. Saken gjaldt hva slags anskaffelser som skal regnes sammen som én anskaffelse i spørsmålet om bruk av direkteanskaffelse er lovlig. Da måtte Högsta förvaltningsdomstolen i en sak selv tolke: «Samme slag» må avgjøres med utgangspunkt i de varer eller tjenester som er formålet med anskaffelsene. Man kan ikke kreve at de er identiske, men det må foreligge påtakelige likheter.

Bakgrunnen for saken er avtaler som Stockholms kommun gjorde i forbindelse med et omfatte byggeprosjekt i byen. De trengte en ekspertgruppe som skulle granske visse deler av prosjektet. I gruppen skulle sitte fire sakkyndige, og kommunen gjennomførte direkteanskaffelser og tegnet avtale med hver og en av disse især. Verdien på hver av dem lå under grensen for når direkteanskaffelser kunne benyttes, men samlet overskred man denne grensen.

Dette førte til klager og uenighet mellom de to underrettsinstansene. Förvaltningsrätten mente at det dreide seg om fire deler av en og samme anskaffelse og at kommunen dermed hadde foretatt en ulovlig direkteanskaffelse. Kammarrätten kom til motsatt konklusjon – tjenestene kunne ikke betraktes som identiske.

Hva betyr «samme slag»?

Dermed havnet saken i Högsta förvaltningsdomstolen (Mål nr. 1878-16, 1933—1934-16). I svensk rett heter det at anskaffelser av samme slag som gjøres i løpet av en viss periode skal tas med i beregningen av om grensen for direkteanskaffelser er overskredet. I dette ligger, ifølge domstolens mening, at dette også må gjelde når anskaffelsene skjer på en og samme tid. Avgjørende er det, heter det, om anskaffelsene er av samme slag – «i den mening som avses i bestämmelsen».

Imidlertid finner ikke domstolen noe i svensk regelverk, i EU-direktivet eller noen andre veiledninger, hva som kan ligge i begrepet «samme slag». Domstolen kommer da til at hvorvidt to eller flere anskaffelser er av samme slag, må avgjøres med utgangspunkt i de varer eller tjenester som er formålet med anskaffelsene. Man kan ikke kreve at de er identiske, fremholder domstolen, men uttrykket indikerer likevel at det må foreligge påtakelige likheter mellom det som anskaffes for at anskaffelsen skal omfattes av denne bestemmelsen.

Tjenestens karakter avgjørende

Når det spesielt gjelder anskaffelse av tjenester bør det snarere være tjenestenes karakter enn hvem som utfører dem, som er avgjørende for om de skal være av samme slag.

I den konkrete saken kommer domstolen således til at de fire anskaffelsene er av samme slag i bestemmelsens mening – av samme type tjeneste, nemlig å skulle granske et visst materiale. Verdien av anskaffelsene skal dermed regnes sammen for å se om de overskrider grensen for direkteanskaffelser eller ikke.

Konklusjonen er dermed at kommunen skulle ha kunngjort anskaffelsene, hvis det ikke foreligger et unntak. Kommunen har pekt på at det var hastverk og grunner for å benytte direkteanskaffelser. Högsta förvaltningsdomstolen kom imidlertid til at de grunnene som kommunen oppgav, ikke holdt etter kravene til bruk av unntak. Avtalen skal således annulleres, konstaterer domstolen.