Største hinder for innovasjon er ikke regelverket, men gjennomføring av anskaffelser

Som utgangspunkt mener NHO-foreningen Abelia at regelverket ikke har vært det største hinderet for innovasjon i offentlige anskaffelser, men heller gjennomføringen av selve anskaffelsene. Mulighetene i regelverket favner vidt og har etter Abelias syn ingen klare begrensninger hverken når det gjelder anskaffelser av innovative løsninger, intellektuelle tjenester eller tjenestedesign. Dette fremgår av foreningens innspill til den varslede stortingsmeldingen om offentlige anskaffelser.

Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter med ca. 2.100 medlemsbedrifter, som har nærmere 50.000 ansatte over hele landet. Abelia har medlemmer innenfor blant annet IKT, undervisning, forskning, konsulenttjenester, kreative virksomheter og interesseorganisasjoner. I sitt innspill til stortingsmeldingen konstaterer Abelia at offentlige anskaffelser er svært viktig for innovasjon og å ta i bruk de beste løsningene i markedet.

Tydeliggjøre muligheter

– Det er imidlertid helt avgjørende at bestemmelsene ikke tolkes innskrenkende og at oppdragsgivere kan føle seg trygge på å benytte alle deler av regelverket, heter det. Her kan Stortinget gjennom departementer, Difi, tildelingsbrev og annet bidra til å tydeliggjøre muligheter og forventninger.

Abelia peker på at det i offentlige anskaffelser ofte stilles så strenge og kompliserte krav til leverandørene at oppdragsgivere kan gå glipp av de beste tilbudene. Det er dyrt for leverandørene å levere tilbud. Riksrevisjonen har beregnet kostnadene for å gjennomføre en anskaffelse til å utgjøre totalt 4,1% av samlet kontraktsverdi. Kostnadene fordeler seg med 25% for oppdragsgiver og 75% for leverandørene. For leverandørene utgjør dette 7,1 mrd. årlig.

Dyrt og vanskelig

Hver femte bedrift i Norge har 1-4 ansatte og for disse kan det ofte være for dyrt og for vanskelig å delta i konkurranser. Uten disse forsvinner 20% av markedet for offentlige oppdragsgivere, skriver Abelia i sitt innspill til stortingsmeldingen. Mindre konkurranse leder som hovedregel til dårligere løsninger. Disse bedriftene står samtidig for en betydelig del av innovasjon og utvikling.

Oppfinnelser, innovasjon og nye ideer har ofte sitt utspring i små bedrifter. Derfor må de slippes til når det offentlige bruker felleskapets midler, poengterer Abelia, som mener at både oppdeling av kontrakter, slik at små bedrifter kan benytte sin spisskompetanse på begrensede områder, og samarbeid mellom store og små bedrifter med samme kompetanse er effektive og kostnadsfrie virkemidler som gjør at alle kunnskapsbedrifter kan være med å bidra til optimale løsninger for det offentlige. Det gjelder også ikke minst at oppdragsgivere orienterer seg godt i markedet før anskaffelsene gjennomføres.

Forskningsinnkjøp

Mange offentlige forskningsinnkjøp er lite egnet for anbud. Forskningsunntaket er derfor velbegrunnet og bestemmelsens strenge vilkår sikrer et snevert anvendelsesområde. Når det gjelder FoU-unntaket er det avgjørende at innkjøpere kjenner regelverket godt og med trygghet kan benytte FoU-unntaket. Veiledning for innkjøp av FoU bør derfor tydeliggjøre når FoU-tjenester er unntatt, gjerne med eksempler, fremhever Abelia.

Ifølge Abelia blir standardkontrakten for kjøp av FoU-oppdrag i dag benyttet i svært liten grad. Noen departementer og mange underliggende organer benytter i stor grad konsulentkontrakten også til FoU-oppdrag. Det er en standardkontrakt som er uegnet for FoU-oppdrag, ikke minst med hensyn til IPR (immaterielle rettigheter) og åpen deling av forskningsresultatene, heter det. Abelia mener at standardkontrakt for kjøp av FoU skal benyttes der det er hensiktsmessig. FoU-kontrakten sikrer at resultatene blir åpent tilgjengelige gjennom publisering og videre anvendelse, og den ivaretar rettighetene til leverandøren.